Jeg har sans for konseptet, men er mindre begeistret for gjennomføringen. De siste timene har jeg vasket oppgangen, fem etasjer brede trapper, med ekstra mange trinn på grunn av generøs takhøyde.
Jeg ble først oppgitt over å for andre år på rad bli tildelt denne lite attraktive oppgaven, men bestemte meg for å ta det som en treningsøkt. Dessuten var det morsomt da en nabo som hadde glemt – eller ga faen i – dugnaden, tråkket uforvarende inn blant flittige arbeidsmaur som rakte, vasket og bar kvister. Han så svært skamfull ut og hadde røde ører da han strøk forbi meg der jeg lå på knærne og skurte.
Jeg hadde tenkt å gi ham det onde øyet, helt til jeg kom på en episode fra noen år tilbake, i en annen bygård. Jeg husker ikke om vi snek oss unna eller glemte dugnaden, men det er mulig det var det første ettersom det gikk en gjev fotballkamp på TV. Det kunne gått bra, men så glemte vi oss og bestilte fra Mr. Pizza rett over gaten. Det var pinlig å passere dugnadsgjengen på vei ut for å hente maten, men langt verre da vi skulle tilbake igjen: Kanossagang med duftende pizzaesker.
Da jeg hadde harelabbet meg helt til bunns i trappen i sted oppdaget jeg noe fint. En yndig selskinnsportemoné hang på en krok helt nede ved gulvet, innerst i hjørnet. Som jeg elsker slike hemmelige skatter! Jeg sitret av spenning da jeg åpnet den, og ble ikke skuffet: På rød silke lå en bitteliten nøkkel.
Jeg skulle ønske jeg videre kunne fortelle at jeg også fant et kart som ledet meg til et skrin fullt av gull og edelstener, men jeg så straks at det var en slik nøkkel til å lufte radiatoren med. Sjarmerende og morsomt var det likevel.
Fra vinduet kan jeg forresten se naboene sosialisere og grille i bakgården, i øsende regn. Dem om det. Den delen av programmet har jeg ikke dårlig samvittighet for å droppe.
Postet av: Kristiane at Mai 13, 2003 8:28 EM