Mer om navn

Det er ikke ofte jeg kjøper en bok jeg tviler på at er lesverdig, men da jeg så at Trude Teiges "Havet syng" var kommet i billigutgave klinte jeg til. Boken har fått ganske dårlige anmeldelser, hør bare: "En ukebladsføljetong i stive permer. Bak et omslag som minner mer om Amalie Skram enn om May Grete Lerum". En fornøyelig karakteristikk, men ikke akkurat noe jeg anser som en kjøpsanbefaling.

Hvorfor jeg kjøpte den? Da boken kom ut i høst fikk jeg en lett bekymret mail fra mamma. Hun hadde hørt omtale av boken på radio, og til sin forbauselse oppfattet at hovedpersonen heter Kristiane. Med K. Dette syntes hun var dels morsomt, og dels urovekkende ettersom hun fryktet at hvis boken ble en kioskvelter, ville navnet få en oppsving i populariteten på linje med Thea, Vilde og Ida.

Da jeg var liten var jeg litt lei meg for at jeg ikke het noe helt vanlig. Ikke bare fordi jeg aldri fikk klistremerker eller hårbørster med navnet mitt trykket på (jeg kan huske at jeg en gang kjøpte et brett klistremerker med navnet Kristian, med tanke på å føye til en "e" men det var ikke særlig vellykket på grunn av metallisk overflate). Jeg tror også at det var et ønske om å være helt vanlig, på grunn av min noe farverike og utradisjonelle familie.

Da jeg ble eldre begynte jeg imidlertid å sette pris på navnet mitt, både fordi jeg synes det er ganske pent og fordi det er ualminnelig. Såpass sjeldent at jeg rykker til når jeg oppdager det på trykk; ikke minst fordi det da som regel er i en dødsannonse. Kristiane er ikke helt Olga eller Petrine, men like fullt - tydeligvis! - et "gammel dame"-navn.

Jeg er besnæret av tanken på å lese en bok (sogar en kjærlighetsroman!) der heltinnen bærer mitt navn, og "Havet syng" egner seg sikkert utmerket som strandlektyre i sommer.

Postet av: Kristiane at April 30, 2003 11:17 EM