Dagbladet og VG har hele uken overgått hverandre i gruoppvekkende detaljer om den drapstiltalte ballettdanseren. Er det bare meg, eller er det noe svært mankellsk over hele historien? Vi har sett forsideoppslag som "Skrekkabinett på gutterommet" og "Jaktet på ofre i gatene"; hele saken er jo en gavepakke til tabloidene, og de kan knapt klandres for å hive seg på med spekulasjoner og fete overskrifter.
Jeg finner kombinasjonen ballettdanser/beregnende drapsmann så nifs at nakkehårene stritter når jeg leser om saken. Mitt forhold til ballett har vært anstrengt helt siden jeg så en barne-TV-serie tilrettelagt for døve, en ballettoppsetning av Rødhette og ulven som foregikk i en dyster skog med en usannsynlig skummel ulv i trikot som sto på lur bak trestammene.
Jeg har ikke blitt så skvetten av krimstoffet i avisene siden Thomas Quick-rettssaken verserte i mediene. Da var jeg så engstelig at jeg en gang gikk av t-banen på Hellerud, to holdeplasser før jeg egentlig skulle av, fordi jeg syntes jeg så ham sitte i et hjørne, halvveis skjult bak en avis.
Postet av: Kristiane at Mars 14, 2003 2:45 EM