10 prosent

Jeg konsumerte visst rødvin i litt for store mengder i går. At jeg aldri lærer; rødvin (aka djevelens blod) bør jeg bare drikke et par glass av, ettersom jeg blir svært fyllesyk av denne forbannede drikken. Jeg husker at tanken streifet meg da jeg trakk opp en flaske til etter at pappvinen var tom, men jeg var ikke fornuftig nok til å heller ta en øl (eller vann, for den saks skyld).

Fikk akkurat en tekstmelding fra Maria, som er på vei til London for å intervjue Stor Rockestjerne [TM]: ”Jeg kaldsvetter, sloss mot spyet og sliter som faen, men det var verdt det! Hadde det drita kult, sov fire timer og rakk bussen. På fly snart. xxx”. Det var da virkelig også en storartet kveld, vi kikket i album og sang gamle sanger om igjen. Nå befinner altså min tapre pike seg i luften over Nordsjøen, og jeg sender henne varme tanker.

Dette fikk meg til å minnes en historie fra noen år tilbake: Maria skulle reise på ferie, og kvelden før skulle vi treffes hos meg for å snakke om alt før hun dro. Det var sommer og planen var å drikke drinker. Vi var imidlertid lei av gin & tonic, og følte oss lure da vi kom opp med vodka & russian som alternativ. Oppglødd fisket jeg en flaske Smirnoff ut av skapet, sjonglerte med lime, og mikset i vei.

Vodka generelt og Smirnoff spesielt er en drikk jeg har befattet meg lite med, så jeg reagerte ikke, men Maria ble alarmert da hun så den blå etiketten. Smirnoffetiketten er visst vanligvis rød, og da vi kikket nærmere på flasken viste det seg også å være en spesiell variant: Blå Smirnoff er 10 prosent sterkere enn den røde.

50 prosent alkohol! Dette gjorde oss bare enda lystigere, og jeg tok overhodet ikke hensyn til alkoholstyrken da jeg blandet drinkene. 10 prosent ekstra, liksom, hvor stor forskjell kan det utgjøre?

Ganske stor, viste det seg: Få timer senere var vi totalt kanakkas, og ikke lenger i stand til å samtale. Ikke at jeg husker dette; på et eller annet tidspunkt inntraff en av mine sjeldne blackouts, og det samme gjaldt for Maria. Resten av historien har vi bare fra våre menn: Geir Ove påstår han fant meg i noe som til forveksling liknet rigor mortis på sofaen, halvveis avkledd, med A-has ”Scoundrel Days” dundrende ut av stereoanlegget. Marias kjæreste kunne fortelle at han fant henne i oppgangen, med alt innholdet i hennes omfangsrike veske i strødd utover, frenetisk letende etter nøklene sine (som hun akkurat hadde brukt til å låse seg inn med nede ved hoveddøren). Dette var omtrent på det tidspunktet detektimen går på TV, og resten av kvelden lå hun på badet og kastet opp. Hvordan hun kom seg fra Torshov til Vålerenga denne sommerkvelden har vi aldri bragt på det rene.

Da vi ringte hverandre morgenen etter var vi fremdeles fulle og oppesen, og syntes det hele var festlig. Utover dagen ble vi imidlertid begge hjemsøkt av alle fyllenervers mor, og sent på ettermiddagen fikk jeg en usammenhengende melding fra Maria der det blant annet sto ”jeg pakker og gråter og pakker, og vet ikke hva jeg skal ha med meg til Italia”.

Jeg har aldri i mitt liv vært så fyllesyk, og den eneste sammenlikningen jeg kan foreta er slik jeg har fått beskrevet nedturen man har etter å ha tatt speed. Tilstanden varte i to dager, og jeg mottok SMS fra Terrachina som fortalte at Maria hadde det på samme måten. Da jeg omsider turte å nærme meg blå-Smirnoff-flasken igjen, helte jeg resolutt det som var igjen i vasken.

Postet av: Kristiane at Mars 8, 2003 12:21 EM