Noen ganger er jeg utrolig sippete. Jeg har ikke engasjert meg noe særlig med hensyn til det pågående VM på ski, men ble selvsagt revet med under gårsdagens stafett. Jeg synes fryktelig synd på svenske Jörgen Brink, da han på kanin-som-ikke-går-på-Duracell-vis visnet hen i den siste bakken, og ble passert av Thomas Alsgaard og Axel Teichmann.
Dagbladet er storsinnet i dag, og påpeker at "løpet Brink måtte gjennom senere på dagen, da trenere, lagkamerater og presse ville vite hvordan dette kunne skje - ja, det løpet vant Brink". Mer skulle det ikke til for at jeg ble bragt til tårer, til tross for at saken er full av pompøs sportsjournalist-retorikk, og preget av selvgod visshet om at gullmedaljen gikk til det norske laget.
Men en ting er nå å bli rørt. Verre er det når man er så nedkjørt at man gråter overgitt når verden går en det minste i mot. Sist jeg var i den tilstanden, var jeg midt oppi en redselsfull flytteprosess. Å flytte er alltid slitsomt, men å splitte opp et felles hjem er i tillegg traumatisk. Praktiske ting som å holde visning, organisere leilighetssalg, kaste, rydde og bære, vaske ut, samt turer til IKEA, kom på toppen av det følelsesmessige, og jeg var utkjørt og nedfor.
En ettermiddag jeg var både stresset og sørgmodig, syklet jeg innom en hobbyforretning på Torshov for å kjøpe sikkerhetsnåler som jeg trengte til å legge opp gardiner. Da jeg skulle betale viste det seg at esken kostet 55 kroner, ikke 45 slik det sto på prislappen [1]. Jeg påpekte misligheten mellom prisen på stativet og det de forlangte å få betalt, og antydet at selv om de hadde priset sikkerhetsnålene feil, burde jeg vel strengt tatt få dem til prisen som sto på hyllen.
Det ville selgeren imidlertid ikke gå med på. Sliten og bedrøvet som jeg var, begynte jeg simpelthen å gråte. Tårene flommet nedover kinnene, og jeg klarte ikke å ta meg sammen. Damen bak disken så bestyrtet på meg over lave, firkantede briller. Selvsagt lot hun meg få esken med sikkerhetsnåler til 45 kroner, og hun virket svært lettet da jeg gikk.
[1] Det slår meg forresten nå at sikkerhetsnåler er uforholdsmessig dyrt