Det var en av disse sommernettene hvor man kommer ut på gaten etter siste servering, og oppdager at solen har stått opp og fuglene synger i trekronene. Etter at Last Train stengte bar det strake veien inn på Texburger, der jeg inntok et obligatorisk fyllemåltid. Hamburgerne fra denne snackbar-kjeden er egentlig utrolig ekle; overlesset med harsk dressing, som renner mellom fingrene og nedover underarmene før den setter sitt udelikate preg på klærne. Disse hamburgerne har det til felles med pølse med rekesalat at bare tanken på å konsumere dem i edru tilstand så frastøtende at man brekker seg. Som fyllemat er de imidlertid geniale. But I digress.
I køen på Texburger traff jeg Camilla, en gammel bekjent jeg ikke hadde sett på flere år, og etter at vi hadde spist ble vi sittende på en trapp ute i gaten og skravle. Rundt oss svirret mer eller mindre animerte kreaturer; det lot til at alle rusens faser var representert. Det var mye riff raff å skue, og selv det vanligvis så poshe klientellet fra Galleriet var preget av Hugo Boss-skjorteflak hengende på utsiden av buksen og skjevttråkkede, håndsydde italienske sko.
Etter hvert fikk vi selskap av en nokså innpåsliten fyr, som blandet seg i samtalen for å spørre om jeg ville være med ham hjem. Vel hadde jeg en tidvis promiskuøs livsførsel på den tiden, men dette var litt i overkant freidig opptreden, syntes jeg. Han var en ordentlig masekopp, og etter en stund ble vi lei av ham, selv om han på tross av sin pågåenhet hadde en viss ivrig sjarm. Med klar fyllelogikk, utelukkende for å få det bedre der og da, sa jeg at vi heller kunne treffes dagen etter. Jeg pekte oppover gaten, på trappen til Nasjonalgalleriet, og foreslo at vi skulle møtes der klokken 15.
Da jeg våknet langt utpå formiddagen søndag strakte jeg meg bedagelig i sengen, og tenkte at det var en god dag. Jeg var etter forholdene ikke særlig fyllesyk, det var fremdeles praktfullt sommervær og jeg lå og klukket for meg selv etter hvert som jeg kom på morsomme episoder fra kvelden i forveien. Inntil nakkeskuddet kom: "Herregud, jeg har en date!".
Tanken på å ikke møte opp var selvsagt nærliggende, men dels synes jeg det er slett oppførsel å ikke holde det man lover, dels var jeg ganske nysgjerrig. Jeg hadde en vag erindring om lyse benklær, noe som aldri har stått særlig høyt i kurs hos meg, men samtidig husket jeg at fyren hadde vært ganske morsom og slagferdig. Da er det tross alt ingen grunn til å la beige chinos være noen hindring.
På vei ned til sentrum håpet jeg likevel at han skulle la være å dukke opp. Men så heldig var jeg ikke, og før jeg visste ordet av det fant jeg meg selv på terassen på Kunstnernes Hus med en øl på bordet foran meg. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men selv sliter jeg med å drikke alkohol dagen derpå. Jeg pleier å tenke at det i så fall må inntas intravenøst, eventuelt kan et par Bloody Mary fungere som Plumbo. Jeg kjempet derfor med kvalmen, og samtalen gikk trått.
Akkurat da jeg grep meg selv i å tenke at det i grunnen ikke kunne blitt særlig mye verre, utbrøt han: "Vet du, egentlig hadde jeg tenkt å ta deg med opp i luftballong i dag". Jeg ble hvit i ansiktet; høydeskrekken har alltid vært min faste følgesvenn. Det viste seg at et kamerat av ham drev med slikt, og hadde lovet å ta ham med på tur, men det hele måtte avlyses på grunn av sterk vind. Ved denne stadfestelsen av at det faktisk kunne vært verre tok jeg meg voldsomt sammen, og det ble etter hvert hyggelig. Hyggelig, men kjedelig.
Da vi skiltes trodde jeg vi var helt på linje, og mistolket hans overstrømmende begeistring som overkompensasjon etter et mislykket stevnemøte. Jeg ble derfor ikke alarmert av at han ønsket å utveksle telefonnumre, men tok det som en del av det faste ritualet. Stor var derfor overraskelsen da han i etterkant oppførte seg som den rene Sven Høgda, men jeg fikk da stagget ham til slutt. Det siste jeg hørte var et brev jeg fikk adressert til min arbeidsplass(!) et år senere, der han foreslo en "debriefing" på Kokopelli. Noe jeg på ingen måte hadde behov for.
Men jeg tenker innimellom på at jeg en sommerdag i 1997 kunne hengt i en kurv og opplevd Oslo fra fugleperspektiv.
Postet av: Kristiane at Februar 21, 2003 12:12 EM