Motens luner

Et spørsmål jeg merker opptar meg mer og mer, er om den nye buksemoten (vide, posete bukser som sitter stramt rundt leggen og skaper en snodig ballongeffekt) er en typisk døgnfluemote jeg som ikke spesielt trendy 30 åring kan ignorere, slik jeg gjorde med kitten heels og asymmetriske topper.

Jeg håper det, så jeg slipper å finne meg selv iført slike bukser om et halvt år, slik tilfellet i sin tid var med olabukser med raus [1] benvidde.

Apropos eiendommelige fenomener på buksefronten: Vil haremsbuksene, med skritttet helt nede ved knærne, noen gang få sin renessanse? Forhåpentligvis ikke før jeg er gammel dame og permanent er iført hva som nå blir min generasjons ekvivalent til blomstrede, uformelige kjoler i syntetisk stoff.

[1] Som den observante leser sikkert merker seg, vil jeg nødig bruke ordet slengbukser. Det har jeg nemlig veddet med pappa om at jeg aldri ville gå med, uansett om det ble moderne igjen. Et veddemål inngått på 80-tallet, da håret var høyt og buksebena korte og smale, og som jeg ikke akter å tape.