Da jeg hadde min første sommerjobb, som vaskehjelp i Statistisk sentralbyrå, måtte jeg stå opp fryktelig tidlig. Eller, jeg syntes i hvert fall det var uvirkelig tidlig den gang, i min bedagelige skoletilværelse. Siden har livet fart hardt med meg, og det å møte opp på jobb før fanden får sko på har blitt en vane.
Den gang gråt jeg da vekkeklokken ringte, og selv om jeg alltid sov på toget klynket jeg fremdeles da jeg ankom jobben litt før klokken 07. En dag jeg var ekstra trett tok jeg en liten lur i bøttekottet.
Det skulle jeg aldri ha gjort! Jeg ble straks helt avhengig av å ta en høneblund i 10-tiden, og hver eneste dag skottet jeg litt skyldbetynget til høyre og venstre, før jeg smatt inn i bøttekottet og krøllet meg sammen på gulvet med hodet på en ren mopp.
Det dreide seg aldri om mer enn 10-15 minutter, og jeg var svært var for oldfruens klikkende hæler. Hun hadde universalnøkkel, og var stadig innom bøttekottene til oss sommervikarer for å sjekke at vi hang opp klutene på riktg måte. Men det gikk alltid bra, og etter en power nap var jeg som et nytt menneske, moppet korridorer så det sto etter, og tørket støv høyt og lavt.
Jeg skulle i grunnen gjerne hatt et slikt bøttekott i min nåværende jobb også.
Postet av: Kristiane at Juni 19, 2003 11:37 FMFestlig :) Syns jeg ser deg snikende på gummisåler, på veg inn bøttekottet. Var ikke for øvrig hun oldfrua en streng grinebiter som man måtte vokte seg vel for? Fra Finland eller noe? PS. har kjøpt Dv kamera i dag, feriepenger adjø..
Postet av: ulrik at Juni 19, 2003 7:34 EM