Høsten 1994 jobbet en venninne og jeg på Norsk Gallup. Om ettermiddagene, fra klokken 16 og utover kvelden, ringte vi rundt til folk og spurte om alt mellom himmel og jord. Det var i denne perioden jeg begynte å mistenke at det virkelig sto dårlig til med oppfattelsesevnen til en stor del av befolkningen her i landet. Vi skulle nemlig som regel ha i tale den personen i husstanden som sist fylte år - dette for at undersøkelsen skulle ha et mest mulig statistisk korrekt grunnlag. Åpningen på samtalen artet seg gjerne slik:
Oppringt person: - Ja, hallo?
Kristiane: - Hei, dette er Kristiane Dedichen Falck fra Norsk Gallup. Vi gjennomfører en spørreundersøkelse om [sett inn tema her] og i den anledning skulle jeg gjerne snakket med den personen i husstanden som sist hadde fødselsdag.
Oppringt person: - Det er ingen som har bursdag her.
Kristiane: - Neinei, jeg mener den i husstanden som sist fylte år.
Oppringt person: - Jammen, jeg bor alene.
Kristiane: (Listig og tålmodig) - Ja, men det betyr jo at det er deg som sist hadde fødselsdag, gjør det ikke...?
Det er ikke den verste jobben jeg har hatt, selv om man kunne bli ganske varm av 10-15 slike samtaler som nevnt overfor på en kveld. Det kjipeste var egentlig å ringe under Dagsrevyen eller hvis det var fotball på TV.
En fredagskveld holdt vi på med en usannsynelig lang og omfattende undersøkelse, som tok over 20 minutter å gjennomføre. Ikke så lett å få folk med på, men i det minste var undersøkelsen ganske aktuell og engasjerende; vi ringte beboere i bydel Gamle Oslo og intervjuet dreide seg om støv- og støyforurensing, på oppdrag fra Transportøkonomisk Institutt.
De som gadd å svare på spørsmålene hadde mye på hjertet, og klokken 22, da vi var ferdige for kvelden, var vi tørste som bybud. Vi dro rett ned til (salig) Rockall i Rosenkrantzgate. Der vaglet vi oss til på høye barkrakker og drakk øl, og da de stengte reiste vi hjem til meg på Vålerenga.
Vi visste det ikke da, men dette ble senere kjent som Die Raki Nachspiel. Et legendarisk nachspiel det fortsatt snakkes om. Raki er det samme som ouzo, bare at det er tyrkisk. En djevelens drikk jeg hadde bragt med meg fra en ferietur. Vi var allerede maroder, men i stedet for å gå til sengs hisset vi hverandre opp til å drikke mest mulig raki. Stemningen ble voldsomt pisket opp av dette, og jeg husker at da vi omsider la oss var det som om jeg falt bakover. En følelse jeg husker fra de aller første gangene jeg drakk meg full, gjerne på hjemmebrent, og ikke hadde kontroll i det hele tatt.
Jeg trodde ikke det var sant da jeg ble vekket av telefonen neste morgen. Vi lå altfor trangt i sengen min, det var kvelende varmt i leiligheten og telefonen kimte og kimte. Da jeg omsider klarte å ta den, hørte jeg: - Ja, hei dette er fra Norsk Gallup. Vi gjennomfører for tiden en undersøkelse om støv- og støyforurensing i din bydel... Hadde jeg ikke vært fyllesyk hadde jeg antakelig dødd av latter.
Postet av: Kristiane at Juli 14, 2003 10:11 EM