Solegget

Da jeg syklet forbi bokhandelen på Bislett i sted, fikk jeg øye på Elsa Beskows "Solegget" som lå på et tilbudsbord utenfor butikken. I grunnen litt av et sammentreff, siden jeg snakket en del om den boken i ferien. Jeg tenker nemlig alltid på den når jeg ser appelsintrær, som forøvrig er noe av det mest eksotiske jeg kan tenke meg.

Boken handler om en liten alvepike som finner en appelsin i skogen der hun bor. Først tror hun det er et egg som har falt ned fra solen, slik fugleegg innimellom faller ut av redet. Solegget vekker stor oppstandelse i skogen, før en bokfink kommer forbi og forteller at det er en solfrukt han kjenner godt fra landet der han oppholder seg om vinteren. Akkurat idet alvepiken og vennene hennes har fått smaken på den søte appelsinsaften, som de suger ut ved hjelp av hule gresstrå, kommer en grådig kråke og sluker hele appelsinen i en jafs.

Slutten er likevel lykkelig; kråken får vondt i halsen og må bruke skjerf hele sommeren, og alvepiken får sitte på ryggen til en trost og fare med til sollandet neste vinter.

Jeg elsket denne boken da jeg var liten, både på grunn av Elsa Beskows fantastiske tegninger (særlig fascinerende er bildet der de suger saften ut av den digre appelsinen, og der alvepiken sitter på en gren i et appelsintre i sollandet), og også fordi jeg hadde rødt hår og identifiserte meg sterkt med figurer i litteraturen eller på Barne-TV som også var rødhårete. Dem var det nemlig ikke så mange av.