Konstantinopel Frukt & Grønt

De som drev Konstantinopel, vår lokale frukt og grønt-butikk i Sandakersenteret, flyttet virksomheten sin til Tveita. Heldigvis var det raskt noen nye som overtok, også dette en tallrik familie fra Tyrkia. Han jeg straks anså som butikksjef og far i huset - han var i hvert fall den med størst autoritet, og kunne med letthet få de andre til straks å fylle opp kurvene med rødløk eller ta plass bak løsvekt-disken når det var nødvendig - var fra første stund svært hyggelig mot meg. Ja, overstrømmende.

Det var lutter brede smil, noen tomater med på kjøpet og "hvordan går det?". Jeg er en vennlig person, og smilte tilbake, takket og svarte (som regel) at det gikk bra. Innimellom ble det nesten litt for mye av det gode, som fotfølging rundt i butikken for å vise frem de beste varene. En gang jeg sto og vurderte de forskjellige typer basmati-ris opp mot hverandre, spratt han frem fra en reol og stappet en morell inn i munnen min. Det syntes jeg i grunnen var å gå over streken og inn i min intimsfære, men jeg gjorde gode miner til slett spill.

Først et halvt år senere viste det seg at mannen hadde forvekslet meg med en annen, et menneske han kjente fra en annen kant av landet. Etter at misforståelsen var oppklart var vårt forhold like hyggelig som før, men hans oppførsel - befriende og naturlig nok - ikke like påtrengende.