Mitt liv på sykkelsetet del VIII

Som jeg har vært inne på før er livet som syklist i Oslo sentrum alt annet enn lett, spesielt i rushtiden. På vei til jobb i dag havnet jeg bak en trikk i Pilestredet, og da den stoppet på holdeplassen i Dalsbergstien ga jeg meg saktmodig til å vente på at den skulle kjøre videre. Jeg tør nemlig ikke å passere trikken på venstre side i fall det kommer trafikk i mot - jeg ser at mange gjør det, men gaten er smal og jeg tar ingen sjanser.

Tålmodigheten holdt imidlertid bare et par minutter. Da trikken fremdeles ikke gjorde tegn til å bevege seg ble jeg plutselig rasende, og forsøkte bannende å vrenge opp på fortauet. Fortauskanten er imidlertid unormalt (og unødvendig!) høy akkurat der, og mitt forsøk på å spare tid på å ikke stige av sykkelen førte til at jeg bare såvidt ungikk å bli liggende på bakken med sykkelen over meg.

Det var likevel ydmykende nok, for trikken sto med åpne dører og alle passasjerene fulgte spent med på opptrinnet. Dessuten rammet pedalen - en metallsak med skarpe tenner - meg hardt i leggen. Tårene sto i øynene da jeg omsider kom meg opp på fortauet, og jeg følte blikk som brant i ryggen da jeg trosset smerten og endelig kom meg forbi trikken.

Først flere timer senere oppdaget jeg at jeg har et blødende pedalbitt i bakbenet.