Salut Les Amoureux

En ettermiddag vi satt på verandaen til pappa og Trine i Nice strømmet plutselig Øystein Sundes låt Liten og grønn (dere vet den om Twin Otteren på vei fra Mo i Rana) ut fra naboens leilighet. I fransk språkdrakt! Siden kom, på løpende bånd, kjente sanger som Champs-Élysées og Le Café Des Trois Colombes, her til lands best kjent som den noe svulstige norsktopp-slageren Levende Lys fra tidlig 80-tall.

Det var fabelaktig flott å sitte på den skyggefulle verandaen med rosévin i glassene og høre de gamle franske visene, og jeg følte meg like heldig som da jeg var på en absinthbar i Barcelona og de spilte originalversjonen av Herr President, som jeg elsker, på knitrende vinyl.

I løpet av ferien på Korsika hørte vi de samme sangene flere steder, ut av bilvinduer og på kafeer. Dette fikk oss til å anta at de var samlet på en nylig utkommet CD, og da vi kom tilbake til Nice oppsøkte vi Virgin Megastore. De nektet imidlertid ethvert kjennskap til noen slik samle-CD med gamle franske viser.

Vi fløy hjem, sjekket på nettet og fant straks at det dreide seg om en CD med Joe Dassin. Dette ble deretter videreformidlet pappa, som fremdeles oppholdt seg i Frankrike, per SMS. Han bragte med seg platen hjem, og nå snurrer den konstant i spilleren. Liten og grønn, heter forøvrig ikke Petit et Vertes, men derimot Salut Les Amoureux på fransk, og selv om jeg ikke kan fransk er jeg ganske sikker på at den ikke handler om en Twin Otter som har hundre mil igjen. Jeg klarer ikke å dy meg, men skråler Morn, morn, Sandnessjøen, her er jeg ved inngangen til hvert refreng.