Jeg måtte jo kjøpe den, oppfølgeren til Hulebjørnens klan og de andre bøkene i serien, da jeg fant pocketutgaven i kiosken på Gardermoen. Jeg slukte bøkene om Ayla da jeg var tenåring, og syntes de var fantastiske.
(Noe som nok delvis skyldtes de mange direkte og detaljerte beskrivelsene av at Jondalar lærer Ayla å "dele gleder" - forfatterens uttrykk for kjønnslig omgang i paleolittisk tid. [1] )
Med Klippehulens folk tar Jean M. Auel en JK Rowling; bøkene hennes blir bare tykkere og tykkere ettersom serien skrider frem, og den siste er på nesten 1000 sider. Og du verden så kjedelig!
Nå har jeg en mistanke om at jeg ikke ville vært like begeistret for disse bøkene som 30-åring som jeg var da jeg var 15, men i tillegg mener jeg den litterære kvaliteten på det siste (makk-)verket er svært slett.
Jeg er halvveis, og slett ikke sikker på om jeg gidder å fullføre.
[1] Og hvorfor ikke, forresten? Det er da mer dekkende enn vår tids "å ha seg".
Den blir ikke bedre lengre utover i boken. Tro meg.
Jeg leste den forrige, der de vandret og vandret og hadde kjønnslig omgang og vandret videre, i fjor. Den var drit kjedelig. Men så tenkte jeg at den første var veldig bra, den andre mer kjedelig, den tredje temmelig bra, den fjerde altså som sagt drit kjedelig, men kanskje den femte var bra? Kanskje Auel er litt sånn Star Trek-aktig "annenhver bra, annenhver dårlig"?
Hun er ikke det. Så, der har jeg avslørt det. Og så jeg som hater spoilere. :-)
Postet av: Anne at August 20, 2003 10:51 EMEg las Hulebjørnens Klan då eg var ni år gammal. Eg lånte den av ei to år eldre venninne som også på førehand gav meg ei muntleg bokmelding av neste bok, og eg hugsar godt at eg ikkje umiddelbart skjønte kva "å gi Glede" (eller kva det no heitte) skulle tyde, og at eg vart frykteleg flau over å ha spurt då ho (også litt flau) forklarte det.
Elles synst eg Hulebjørnens Klan var storarta spennande lesnad då eg var ni, eg las den faktisk 11 gangar (dei andre i serien ikkje like mange), men eg er nok ikkje like begeistra i dag. Eg har likevel tenkt at eg skal lese den siste einellerannan gang, men den står ikkje nett øvst på prioriteringslista. Eg trur faktisk den rykka enno lengre ned etter å ha lese det du skreiv om den.
Postet av: Maria at August 21, 2003 12:25 EMDu og Marte slukte disse mammut-bøkene rått. At det var 700 sider, trykket på bibeltynt papir, hadde ingen innvirkning på dere.
Jean M. Auels bøker om Ayla og Jondalar må jamføres med Margit Sandemo og hennes saga.
VG skrev dette i anmeldelsen av boken: ”Som de andre bøkene i serien vil sikkert også denne bli lest i filler, for ingenting er så uimotståelig duggfriskt som tidenes morgen.” JAGGU!!
Uansett; jeg ser fortsatt deg som en mentor når det gjelder god og dårlig litteratur :)
bøkene hennes er skiiiiiit bra!!! x fingre for en til!!!! alle bøkene er flotte! skildringer, lært mye om den tida...
Postet av: silje at Desember 14, 2003 9:12 EMJeg oppdaget bøkene da en venninne av meg ba meg om å prøve en av disse mursteinsbøkene.
Jeg fant ut at bøkene til Jean er jo bare helt råe!
Jeg har rett og slett SLUKT alle bøkene i en fart som jeg ikke trodde var mulig. 5 bøker på litt over en måned..er det mulig?? Ja, med Jean's bøker om den utrolige Ayla, hennes make Jondalar og dyrene deres [+++++] er det mulig.Har ikke sett filmatiseringen av Hulebjørnesklan enda. (noen tips om hvor jeg kan få tak i den????)
Bøkene er utrolig fascinerende,lærerike og jeg anbefaler dem strekt til alle!
STÅ PÅ JEAN :P
hvis du går inn på denne siden kan du bestille filmen over nettet. jeg har den selv og synes den er kjempebra! det er en virkelig rørende og fantastisk film!
Er det noen som vet om det kommer en sjette og siste bok i serien forresten??
http://www.amazon.com/exec/obidos/ASIN/0790742764/ref=pd_sxp_elt_l1/104-6280923-2103963
Postet av: Elisabeth at November 10, 2004 5:23 EM