I går traff jeg igjen en gammel bekjent, ja, en periode var vi såpass mye sammen at jeg regnet henne som en venninne. Det varte imidlertid ikke lenge; i tillegg til at vedkommende er dørgende kjedelig, er hun en akademiker-snobb av de sjeldne. Da vi ble kjent hadde hun akkurat begynt å studere på Blindern, og snobberiet akselererte voldsomt i takt med vekttallene.
Denne formen for snobberi er noe av det verste jeg vet. Det provoserer meg faktisk mer enn gamle penger- og fin familie-snobberi, som jo bare er til å le av. Kanskje fordi disse menneskene burde vite bedre, og ofte gir inntrykk av å bry seg om sine medmennesker. Denne empatien finner jeg svært lite verdt hos folk som mer eller mindre ubevisst avslører en elitetenkning som grenser til fascisme.
Til å ikke ha ett eneste vekttall har jeg vanket ganske mye på Blindern, fordi de fleste vennene mine studerte der. Jeg var med på filmklubben, konserter og drakk kaffe på Frederikke, men følte ofte at alle kunne se at jeg hadde blekk fra frankeringsmaskinen på hendene - jeg kom jo som regel rett fra min uinteressante kontorjobb - og behandlet meg deretter.
Det er over ti år siden kontakten med min gamle venninne opphørte, og vi har kun møttes sporadisk siden. Via felles kjente har jeg hørt at hun har fullført hovedfag, og selvsagt har fått en spennende, godt betalt og politisk korrekt jobb. Nytt var det imidlertid at hun har fått samboer, og jeg lo inni meg da jeg ble presentert for ham. De to fremsto som så like at det var helt parodisk.
Han hadde - som henne - foretatt reiser til alle de riktige stedene, og kunne mye om vin og historie. Men det var først da DJen satte på She's So High og en eller annen lot det falle en vittig bemerkning om Kurt, jeg skjønte hva for en perfekt match de er:
Hun: Å, er det dette som er låta til Kurt?
Han: Hvem er Kurt?
Disse replikkene falt i fullt alvor og med dårlig skjult stolthet, uten snev av selvironi eller humor.
Jeg regner med at du vil sette meg grundig på plass dersom jeg blir en akademikersnobb av de sjeldne av å vanke på Blindern?
Postet av: Arve at August 31, 2003 5:15 EMSom enhver snart middelaldrende journalist med respekt for seg selv er jeg bare en halvstudert røver med tre grunnfag i bagasjen. Til gjengjeld fikk jeg gjort ekstremt mye nyttig ved siden av studiene, noe som førte til at jeg sjelden haddde tid til å gå på forelesning (jeg opplevde til og med at studievennene tok bølgen for meg den gangen jeg kom på første forelsening en fredag). Siden jeg som regel nekter å la meg kue (enkelte påstår til og med at jeg innerst inne må være skap-anarkist), leste jeg ikke veldig mye i pensumbøkene heller (gikk bra nok med lånte notater, fant jeg ut, takket være ekstremt god kortidshukommelse). I ettertid, når det ikke lenger var tvang, har jeg faktisk lest nesten samtlige pensumbøker. Opptil flere av dem var til og med interessante.
Når det er sagt, tror jeg at alle mennesker har godt av å være student noen år. >Det er befriende og voksengjørende. Om studentlivet innebærer å faktisk studere i tillegg, se dét er en annen sak.
Takk for meg - hvem skulle vel tro at jeg har en fortid i tabloidpressen hvor det å fatte seg i korthet er alfa og omega?
Postet av: Ine at August 31, 2003 5:27 EMCC Cowboys er på plass. Takk for tips! Mindre morsomme mennesker som i tillegg er avskyelig politisk korrekte bør man passe seg for.
Postet av: Mari at August 31, 2003 9:05 EMJeg vil anta at du ser det for lite sannsynlig at en av disse to vil dumpe innom denne siden...
Postet av: ulrik at August 31, 2003 10:33 EMulrik: Hvorfor skulle hun bry seg?
Postet av: Elf at September 1, 2003 10:01 FMelf: Fordi normale oppegående mennesker nødig vil bli uvenner med andre hvis det ikke er tvingende nødvendig. Selv ikke ex-venner man ikke lenger pleier omgang med.
Postet av: ulrik at September 1, 2003 1:47 EMulrik: Vel, hvis situasjonen var slik som hun beskriver, burde de bare tåle å få høre det. Om de da blir sure er noe en ikke bør miste nattesøvnen over. Personlig tror jeg at jeg neppe ville klart å holde kjeft hvis jeg hadde vært til stede der og da.
Postet av: Elf at September 1, 2003 6:40 EMElf: Jeg er litt usikker på hvilken "situasjon" du sikter til her. Om det er det å gjøre et nummer ut av at man aldri har hørt om Idol-Kurt, må jeg påpeke at jeg ikke akkurat hisset meg opp over dette; jeg ble snarere litt lattermild over åndssnobberiet.
Jeg er forøvrig helt enig med Ulrik i at det er tåpelig å legge seg ut med mennesker når det ikke er nødvendig - f eks personer man uhyre sjelden behøver å pleie omgang med. Forøvrig kan jeg forsikre lillebror om at jeg er sikker på at dette ikke blir lest av folk som har grunn til å føle seg støtt. :)
Postet av: Kristiane at September 1, 2003 7:22 EMJeg har åpenbart blitt tatt for å være åndssnobb et par ganger når jeg i vanvare avslører at jeg ikke vet hvem en eller annen sportsperson er. (Det kan godt være at jeg er en åndssnobb, men min manglende sportskunnskap har ikke noe med det å gjøre! Jeg syns ikke sport er _underlødig_, bare _uinteressant_.) Mange tror ikke at det er mulig å unngå å vite hvem disse er, og følgelig at jeg bevisst prøver å være "kul" når jeg i all uskyldighet spør "hvem er det?" når noen sier at de nettopp, f.eks., så en eller annen på T-banen. Folk er så naive når det gjelder hvor mye det er mulig å _ikke få med seg_. :>
For eksempel tror jeg ikke jeg har hørt låten til Kurt. Men jeg vet at det finnes noen som heter Kurt, at han vant Idol, og til og med hvordan han ser ut. Jeg er imidlertid ikke spesielt _stolt_ over hvor lite (eller mye) jeg vet om ham - hjelper det?
Når det er sagt, så har jeg aldri studert på Blindern, og med min skarve yrkesutdannelse ville jeg uansett sikkert være først opp mot veggen når de ekte akademikersnobberne kommer til makten. Så jeg velger å ikke føle meg altfor truffet.
Postet av: Anne at September 1, 2003 10:09 EMKristiane: Med "situasjon" mente jeg vel bare det du skrev om. :)
Poenget mitt er vel egentlig at jeg neppe hadde hisset meg opp jeg heller, eller gjort meg til uvenns med noen, såframt de ikke tok seg veldig nær av at jeg flirte litt av "åndssnobberiet" deres.
Anne: Det du sier der får meg vel til å innse at jeg kanskje kaster litt stein i glasshus siden jeg for et og et halvt år tilbake ble møtt med sterke reaksjoner da jeg ikke visste hvem Thomas Alsgård var. Nå gjør jeg det.....
Postet av: Elf at September 2, 2003 12:23 FMHello! Good website, check my at http://pharmacy0.110mb.com/university+of+chicago my name is university of chicago
Postet av: university of chicago at Mars 11, 2008 3:21 EM