Jeg er over gjennomsnittlig begeistret for ender, og kan knapt tenke meg mer rørende skapninger enn de gulnebbede fuglene. Å mate dem med gammelt brød har vært inne på topp 10-listen over favorittgjøremål fra jeg var liten.
En praktfull høstdag tidlig på nittitallet hadde jeg plukket med meg noen kastanjer da jeg gikk gjennom Sofienbergparken. På vei ned til sentrum begynte jeg å fundere på hvorvidt kastanjer flyter eller ikke. De er jo en slags blanding av sten og tre, om dere skjønner hva jeg mener.
Jeg satte opp tempoet og gledet meg til å teste kastanjenes flyteegenskaper fra Nybroen. Men da jeg sto på broen og slapp kastanjene ned i vannet, kom det selvsagt ender i hopetall stimende til: De trodde jeg matet dem! Jeg ble ganske ulykkelig og skyndte meg videre uten å møte de forvetningsfulle blikkene deres.
Og for de av dere som lurer: Kastanjer synker som sten.
Ender og kastanjer gjør meg over middels harmonisk. Kunne trenge noen nu.
Postet av: Mari at September 8, 2003 1:43 EM