Å lære bordskikk

Bordmanerer var et stadig tilbakevendende tema ved middagsbordet da jeg var liten. En dag måtte pappa nok en gang minne oss barn om å vennligst la være å tørke av våre fettede fingre på klærne, hvorpå Ulrik nesevist repliserte: "Vi har jo ikke servietter" (hos mamma hadde vi alltid egne serviettringer med navn og tøyservietter på bordet).

Pappa reiste seg så fort fra bordet at stolen nesten veltet bak ham, og styrtet ned i kjelleren. Der hørte vi ham romstere og sage. Vi satt temmelig lamslått tilbake, ganske spake. Etter en stund kom han opp, og for i tur og orden inn på rommene våre. Først Martes, mitt og til sist Ulriks, som lå nærmest kjøkkenet. Det slamret i skapdører, vi satt fremdeles som tente lys.

Da han kom tilbake slang han til oss hver vår "serviett": Han hadde saget et plastrør i biter, og deretter tredd utvalgte plagg, bukser eller gensere gjennom. Der fikk vi serviettene våre.