Det er svært sjelden jeg kan innlede en samtale med denne frasen. Tvert i mot er jeg skikkelig dårlig til å kjenne igjen folk, og lar meg imponere av mennesker som husker ansikter fra år tilbake, eller personer de ikke engang har snakket med, bare observert i et kort glimt.
En solrik formiddag på Roskilde-festivalen for noe år siden, skulle jeg presenteres for den den nye kjæresten til en kompis av en kamerat. Vi hilste, og hun spurte straks: Var det ikke du som fikk deg en dusj på 37-bussen?
Noen måneder tidligere hadde jeg ganske riktig opplevd noe litt sært: Jeg satt i baksetet til en av de aller eldste bussene som frekventerte traseen Kjelsås - Helsfyr. Plutselig silte det en anselig mengde vann fra taket og ned i nakken på meg. Jeg gjorde anskrik og føk opp fordi jeg skvatt slik. Etterpå ble jeg ganske brydd fordi alle stirret på meg. Bare de som satt nærmest hadde fått med seg det som skjedde, resten trodde antakelig jeg var gal. Piken jeg traff på Roskilde var heldigvis en av de førstnevnte.
En fyr jeg møtte på Cacadou en gang, innledet samtalen med å spørre om det var jeg som hadde hostet slik i Majorstukrysset tidligere på dagen. Jeg var akkurat på bedringens vei etter en kraftig forkjølelse, og kunne ikke nekte for at det var jeg som hadde geberdet meg som en KOLS-pasient da jeg var på vei til postkontoret med en diger utsendelse for firmaet jeg jobbet i.
Postet av: Kristiane at September 22, 2003 12:03 FMHehe, den var god, begge to.
Postet av: Ine at September 22, 2003 2:52 FMJeg er av den typen som husker litt _for_ godt. Jeg er blitt veldig forsiktig med å minne folk på at vi møttes der og der og de var sammen med den og den - for 7 år siden. Mange blir ganske satt ut av det og ser på en som man skulle være spedalsk. Eller bare klin sprø.
Postet av: knut at September 22, 2003 10:17 FM