Første gang jeg våknet i dag var jeg temmelig redusert. Årets Trivial Pursuit-turnering med jobben gikk av stabelen i går, og vi satte hverandre i stevne med øl og skrik og skrål allerede klokken 16:30.
Å våkne tidlig om morgenen uansett hvor sent jeg la meg er en uvane jeg har pådratt meg etter flere år med en arbeidsdag som begynner klokken 06 eller 07. I dag var jeg imidlertid heldig, og sovnet igjen etter en times tid.
Noen timer senere våknet jeg fresh as a daisy, av at Geir Ove stekte og braste på kjøkkenet. Han hadde vært ute og handlet for å overraske meg med en frokost utenom det vanlige: Skinke og avocado stekt i olje med store mengder hvitløk, landbrød som også hadde fått en omgang i stekepannen, salat og tomat. Jeg gråt av glede.
Siden har jeg syklet gjennom byen i praktfullt høstvær, drukket te hos Maria, skravlet om alt og gått tur. Nå ligger jeg under pledd med Torgrim Eggens Trynefaktoren.
Om et par timer skal vi søsken ut og spise tapas. Dette er en fødselsdagspresang til Inger fra Ulrik og meg, som hun fikk løfte om da hun fylte 27 år i juli, men som ikke har latt seg gjennomføre før nå.
Gleder meg til god tapas. Er det halvparten så godt som de legendariske tapasmiddagene i Ski er jeg mer enn fornøyd. Sees etterpå :)