Kristiane.org: Araknofobi

Oktober 30, 2003

Araknofobi

Jeg er hysterisk og overdrevent redd for edderkopper. Dette er ikke noe jeg koketterer med; tvert i mot synes jeg det er pinlig å løpe skrikende avgårde eller bli stående og hvine på en stol, som damen som er redd for mus i vitsetegning-klassikeren. Det er derfor viktig for meg å understreke at jeg gjerne kan ta på slanger eller la saksedyr krype på meg. Veps? Vel, jeg liker dem ikke, men føler heller ikke den irrasjonelle frykten som skiller en fobi fra vanlig redsel.

Tidlig på 90-tallet bodde jeg i et hyggelig og velfungerende kollektiv i den gamle trehusbebyggelsen på Rodeløkka. Jeg ble imidlertid ikke boende særlig lenge, ettersom utallige edderkopper huserte sammen med oss, store og lodne som labrador-valper.

En gang jeg lå og leste på sengen hørte jeg at det raslet i en krok, og gjorde anskrik. En av samboerne mine skjønte hva det gjaldt og var straks på pletten. Han er på ingen måte noen pyse; en friluftsglad fyr vokst opp på landet, nesten to meter høy og kraftig bygget. Han pleide å smile overbærende av edderkoppskrekken min, men da han så dette kreaturet ble han blek og så forferdet at han nølte med å gripe inn. Dermed unnslapp uhyret, som forøvrig holdt på å velte klesskapet mitt i flukten. Det er vel unødvendig å nevne at jeg sov på sofaen i stuen den natten, og kort tid etter flyttet jeg.

Men det er ikke bare virkelige edderkopper som setter meg ut av spill. Neida, det holder lenge med en utførelse i plast, eller bilder av dem for den saks skyld. Jeg kaster hylende avisen fra meg dersom jeg blar om til en side der det er et fotografi av en edderkopp. Idiotisk nok er artikler om araknofobi alltid rikelig illustrert med bilder av de mest spektakulære eksemplarer av arten. Disse kan jeg først lese når jeg har fått noen til å dekke over bildene med post it-lapper.

Da vi var små hadde Ulrik en særdeles livaktig tarantell av naturtro, skjelvende gummi. En gang jeg var hjemme fra skolen fordi jeg var syk, satt jeg alene ved kjøkkenbordet og spiste en sen frokost. Plutselig merket jeg at det lå noe under meg på stolen, og da jeg skulle kjenne etter satt jeg plutselig med dette fryktelige leketøyet i hånden. I et langt byks sto jeg på skjelvende ben i stuen, mens hjertet holdt på å slå seg ut av brystet mitt. Jeg kikket inn på kjøkkenet, der beistet nå lå rolig på gulvet og det eneste sporet av dramatikk var melkeglasset mitt som hadde veltet. Etter en stund hadde jeg pønsket ut en plan: Jeg hentet langkosten, og med sammenknepne øyne feide jeg plastedderkoppen inn på Ulriks rom og låste døren.

Jeg ser selv at det jeg har fortalt så langt kan virke rart, men sånn er det altså. Noen vil sikkert si at dette virker enda mer hysterisk: Også gjenstander som kan minne om edderkopper volder meg besvær. Jeg kan se at Alessis sitruspresse er elegant og har banebrytende design, men jeg vil ikke eie en! Idet jeg har knepet den tørre stilken av en tomat, kaster jeg den grøssende fra meg; i samme øyeblikk som den ikke lenger er festet til tomaten minner den om ... ja, du kan selv tenke deg ...

Det er visst eksponeringsterapi som gjelder når det kommer til behandlig av fobier. Jeg begriper bare ikke hvordan jeg skulle bli motivert til noe slikt. Bare tanken på å skulle eksponeres for edderkopper - og ganske sikkert la dem sitte på meg - er nok til at jeg nesten besvimer.

Postet av: Kristiane at Oktober 30, 2003 8:49 EM

Kommentar

Din fobi var selvfølgelig til lillebrors elleville glede :)

Det du ikke nevner er at den skjelvende gummitarantellen ble konfiskert av far i tide og utide for å sikre husfreden. Jeg skjønte ikke den gangen at du faktisk ble SÅ redd på ordentlig. Jeg har i grunn fortsatt problemer med å forstå det!

Postet av: ulrik at Oktober 30, 2003 11:03 EM

Siden jeg tilhører en av disse som faktisk har lyst på en liten kjæletarantell (og kanskje også en av disse middagstallerkenstore når jeg har fått meg hus på landet), skal det nevnes at de erfarne edderkoppoppdretterne ikke anbefaler at man tar edderkoppene ut av buret, og lar dem krype over en. Den stakkars lille åttebente blir angivelig uharmonisk og stresset av dette - dessverre ofte med den følgen at de blir aggressive.

Men, når jeg får min første tarantell i hus, kan du sikkert se på den gjennom glassveggen. Alternativt kan du tvinge deg selv til å se på dem i en nøye utvalgt dyrebutikk.

Postet av: Arve at Oktober 31, 2003 10:24 FM

Jeg må innrømme at jeg, på tross av at jeg har en intellektuell forståelse for at dette er et reelt problem, føler en slags skadefryd når jeg leser slikt. Hadde jeg vært noen få år yngre, ville jeg ganske sikkert sendt deg en pakke full av både gummiedderkopper og bilder. Min kjære bror lider av en (like reell) tannlegeskrekk, og han fikk i sin tid tilsendt disse bildene man kan se fra tid til annen som reklame for enkelte kjeveortopedister (Før og etter- bilder. Jeg sendte før-bildene.) Jeg har også mang en gang forklart ham i detalj hvordan tannlegen min gikk frem for å trekke visdomstennene mine.
Men dette har jeg vokst av meg.
Ha en fortsatt fin dag.

Postet av: Helge at Oktober 31, 2003 12:06 EM

Arve: Det er fint å se at du har riktig innstilling til edderkopphold. Stikk gjerne innom sidene mine for tips under Family og Shelob.

Kristiane: Hvis du skulle slumpe til å være innom i Molde kan du bare komme ut på Kvam og begynne i terapi hos meg. Har en nydelig striped knee stående i bokhylla. :)

Postet av: Elf at Oktober 31, 2003 1:31 EM

Hei!
Jeg vet akkurat hvordan du har det! Dette her er helt forferdelig for meg også. Jeg er 17 år og har levd med araknofobi så lenge jeg kan huske. Jeg hater å sole meg på sommeren, det kan jo komme en. Jeg klarer ikke engang å si navnet - syns det var forferdelig å lese det som var skrevet her... Lillebroren min syns selvfølgelig dette er morsomt. Guttene i klassen også. De tror kanskje jeg gjør meg til når de prøver å kaste en etter meg, men sannheten er at jeg alltid prøver å la vær å besvime - for det gjør jeg ofte. Føler at ingen forstår meg - de kan jo ikke vite det når de ikke har opplevd det selv. Har lyst å søke hjelp, men tør ikke...

Postet av: Camilla at Juni 15, 2004 12:12 EM

hei!
Jeg kjenner meg så innmari igjen i det som blir skrevet her. Jeg bor i en sokkelleil.hvor vi for tiden pusser opp,og stadig ser jeg STORE ekle edderkopper.jeg begynner å hyperventilere og svimer nesten av.jeg blir kvalm og skikkelig uvel.Veit liksom ikke hvor jeg skal henvende meg for å få hjelp med fobien min.Har jo hørt at hypnose skal være veldig effektivt,men hvem driver med det da??

Postet av: aina at August 29, 2006 12:10 FM

hei hei, liker ikke jeg edderkopper heller, ekle de er!

Postet av: per gynt at Januar 10, 2007 1:38 EM

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg er fjorten år gammel, og har det akkurat på samme måte. Ikke mange som forstår det akkurat, men sånn er det vel bare... For meg er det betryggende å høre at jeg ikke er alene om min fobi.

Postet av: Hanne at Februar 13, 2007 1:37 EM

På min hjemmeside er en teknik til at slippe for araknofobi, den er godt nok på dansk, men måske kan du bruge den:

http://underbevidst.dk/nlp/artikler/vis/araknofobi.html

Postet av: Hypnose og Hypnoterapeut Søren Andersen at April 14, 2007 11:09 FM

Heisann!
Kom tilfeldigvis over dette - og dette kunne ha vært skrevet av meg. Akkurat sånn er det. Det der med å illustrere araknofobi artikler med edderkoppbilder har alltid forbauset meg også! Som deg, er ikke dette noe jeg akkurat skryter av.En av grunnene er at dersom noen får vite om det, har de alltid noen forferdelige edderkopphistorier å dele med meg. Gjerne med lys i øynene og et dumt flir. Jeg har faktisk noen ganger forlatt folk i fortvilelse, med beskjed om at de kan si fra når de er ferdige med temaet.
Jeg lurer på om de oppfører seg slik overfor folk med mer "forståelige" fobier. Hvis de får vite at noen har høydeskrekk - vi de da fortelle utbroderte historier om obduksjoner, knekte ben og knuste kropper? Jeg forstår at min fobi er latterlig - men den er faktisk ikke morsom ikke morsom!

Postet av: Ridiculina at Mai 19, 2007 8:23 EM

Utrulig bra skrevet :p Har selv en kraftig form for araknofobi og er nesten på grensen til hjerteinfarkt etter et møte med disse åttebente urovekkende skapningene. Klare heller ikke å fungere i samme rom der de befinner seg.

Postet av: John at Mars 20, 2009 9:16 EM

Yes, thank for the details a million! Have to discover anybody organizing Tea Party. I wants to participate in organizing.

Postet av: Goyard Totes at August 18, 2012 11:02 FM

Intimately, the submit is definitely the very best on this precious topic. I concur with your conclusions and will eagerly look forward in your coming updates!

Postet av: Coach Coupons at August 24, 2012 4:25 EM

Cheers for the info. Greatly appreciated.

Postet av: Gucci Outlet at August 25, 2012 11:53 EM

Hi! Your publish rocks and can be a great study!

Postet av: Louis Vuitton Outlet at September 5, 2012 6:46 EM

this is very great article, we like it and look forward to more good news

Postet av: Cheap outlet coach at Oktober 11, 2012 3:42 FM

beats by dre for cheap

Postet av: cheap beats by dr at November 7, 2012 11:26 FM

Cheap GHD Straighteners

Postet av: GHD Australia at November 19, 2012 12:43 EM

exuhnker payday loans