Då eg fekk nyhenda om at Diana var død, var eg på Hatleberg, NHH sin studentheim. Eg hadde overnatta hos Kristin etter fest. Akkurat den natta datt ein som budde på gangen til Kristin ut av vindauget, så om morgonen kom politiet for å avhøyre sambuarane hans. Det var politiet som fortalte at Diana var død. Han som datt ut av vindauget døydde heldigvis ikkje. Sjølv om det var femte etasje.

Eg kan iallfall seie kvar eg var den dagen det var begravelse. Då køyrde eg 60 mil frå Oslo til Sunnfjord. Utan å finne ein einaste radiostasjon som spelte noko anna enn sørgemusikk.

Jeg satt på Radio 1 i Molde og skulle overføre fotballkamp. Jeg satt og og gikk gjennom postinger på Vangelis mailinglist og der fikk jeg med meg at noen som hadde postet om Dianas død fikk kjeft av andre listemedlemmer fordi det var OT. Jeg trodde det hele var en hoax helt til jeg patchet inn nyhetene fra Radio Nettverk.

Olaug! Eg som hadde den gode historia å komme med, og så kom du først! Du glømte å fortelle at det var i femte etasje, då. Og at ein journalist frå BT seinare indirekte beskyldte meg for å ha skubba Øystein ut vinduet, sidan eg ikkje ville stille opp på bilde og peike opp mot vinduet og sånt.

Jeg var på hyttetur. Hvor hytta lå, husker jeg ikke lenger. Det jeg derimot husker er reaksjonen vår - vi var fire mennesker som alle sammen ble sittende vantro og gape da nyhetene på den urgamle, batteridrevne radioen kunne melde at hun hadde omkommet.

Jeg tror det første vi gjorde etter at gapingen var unnagjort, var å konstatere at dette ikke var første april, hvorpå ingen sa noe på lang, lang tid.

Jeg hadde dratt en all-nighter på IRC og gikk i halv seks-tiden om morgenen over til bensinstasjonen på den andre siden av gata for å, øh, spise frokost (les: pølse). Forsidene på Dagbladet og VG fortalte med krigstyper at Diana var hardt skadet etter en bilulykke. Da jeg senere sjekket nettavisene og fant ut at hun var død, syntes jeg det var særs pussig -- for jeg trodde at slike folk altid klarte seg. Lei meg ble jeg ikke, men merkelig var det.

Nyheten om at Diana var innblandet i en bilulykke surret på radioen mens jeg drev med nattarbeid på kontoret mitt. Mener å huske at jeg håndtekstet tegneserier. Alvoret gikk ikke opp for meg før neste morgen, da dødsfallet igjen ble bekreftet. Så jeg var hjemme, på loftet.

Jeg var fyllesjuk, eller i alle fall, noenlunde skral og sto i køen på supermarkedet Kack & Jill som lå i den lille, men akk så vakre byen Decorah i Iowa der jeg ikk på skole. Josh, romkameraten min og jeg, var nemlig der for å sikre oss mer øl, og vi fikk nyheten fra Liz, en av malteserne på skolen. Josh var også malteser, men det spiller vel ingen rolle her.

Dette er jo en ypperlig vri for oss som knapt var ute av bleiene da Brå herjet som verst.

Denne, for noen, skjebnesvangre helgen i september (?) 1997 var jeg på spreking/"bli kjent"-tur i Jotunheimen sammen med mine ferske venner i folkehøgskolekullet. Søndag morgen gikk turen fra Gjendesheim og nedover Valdres pr. buss, og Kristen fra Fauske, som allerede hadde utmerket seg som en trivelig moromann, sto fremst i bussen med ryggen til frontruta og fortalte mer eller mindre dårlige vitser via bussjåførens mikrofon. Idet latterdønningene fra en av vitsene døde ut, lente Kristen storøyd den lange, hengslete kroppen sin ned til der han hadde både bussjåføren selv samt radioen hans i ørehøyde, før han så reiste seg opp igjen og forkynte via mikrofonen; "Veit dokker forræstn at ho Diana e død?". Samme halvhjertede latter/stønning som etter de slappe vitsene begynte å bre seg i bussen, inntil han så gravalvorlig utover forsamlingen og sa "Hei, seriøst. Det e heilt sant". Det ble ingen flere dårlige vitser den dagen, men vi tømte stort sett hele Fagernes' beholdning av aviser da vi stoppet for å spise lunsj.

Jeg var 2 år da Brå brakk staven så det husker jeg ikke. Men den søndagsmorgen etter Diana døde var jeg var på vei til KM stafett i Orientering. Vi kjørte bil og hadde tilfeldigvis på radioen. Ettersom det var nyhetene på P1 var det nok sant... Jeg var i sånt et sjokk at jeg bomma masse på stafetten (eller var det bare min typiske dårlige dag i skogen?).

Eg hugsar overhodet ikkje kor eg var då Diana døydde! Så det kan ikkje ha gjort eit særleg stort inntrykk på meg. Derimot hugsar eg vagt den nemnde dette-ut-av-vindauget-historia, som eg ikkje hadde noko som helst med å gjere (ikkje at eg hadde noko med Diana sin død å gjere, men det var jo likevel eit litt meir allment anliggande).

Sjølv om eg synst "Kor var du då Diana døydde" er eit godt alternativ til "Kor var du då Oddvar Brå brakk staven", vil eg tru at "Kor var du 11. september 2001?" (utan nærmare forklaring?) er eit meir sannsynleg nytt...sånt spørsmål (eg slapp opp for ord).

kvelden Diana døde, satt jeg og chattet med en haug amerikanske og kanadiske husmødre. en av dem satt som vanlig med ett øye på CNN og ett på pc-skjermen, og plutselig ble hun veldig stille. etter en stund ble jeg også sittende å zappe mellom SKY News og CNN.

(da Brå brakk staven, var jeg løypevakt i Holmenkollen. jeg har helt siden Blabla' lanserte "Hvor var du da ..." prøvd å huske nøyktig hvor jeg var og hvordan jeg hørte det, men klarer ikke å huske det. muligens sto jeg fortsatt i Styggedalen, (der forøvrig PG Mikkelsplass falt rett foran meg et par etapper tidligere) og ventet på 3.etappeløperne til Sudan og Malta. eller så var jeg på vei inn til stadion og hørte det på tilfeldige radioer vi passerte på veien. tv-bildene med kommentarene til Rolf Hovden og JH Carlsen er blitt legendariske, men det skulle vært gøy og hørt igjen Bjørges * kommentarer også.

hvor jeg var da Brå brakk (fikk osteoporose) husker jeg ihvertfall ikke.

* info til ungdommen: Bjørge=Bjørge Lillelien, legendarisk radiokommentator.)

Jeg våknet fyllesyk og slo på TV'en litt utpå dagen. På NRK rullet nyheten "Kongen kondolerer med Dianas død" over skjermen. Av en eller annen grunn var Diana Ross den eneste dianaen jeg kom på i farta som hadde noe med Norge å gjøre, i og med at hun var gift med Arne Næss. Ja ja, synd for dem, detta, tenkte jeg. Så plutselig kom det ekstra nyhetssendinger og greier. Jeg ble sittende pal foran TV'en hele dagen (den også). Tror ikke jeg gråt da, men under hele begravelsen (og alle reprisene) var jeg landets største tåreperse. Tror jeg så alle nyhetssendinger og alle repriser i manns minne. Hvis jeg ikke husker feil, kjøpte jeg begravelsesvideoen til Lill når den kom på tilbud på Nille eller lignende noen år senere.

Jeg sier som alltid: Jeg er mot monarkiet, men veldig for kongesladder.

Forresten, Elf: "... fikk kjeft av andre listemedlemmer fordi det var OT. Jeg trodde det hele var en hoax helt til jeg patchet inn ..." -> Kan du vennligst oversette OT, hoax og patche for oss vanlig dødelige?

Ine: Klabbert. OT betyr Off Topic, altså at det ikke hadde noe som helst med mailinglistens tema å gjøre, i dette tilfellet Vangelis (gresk komponist). Hoax er spøk, lureri, svindel etc og patche betyr i dette tilfellet rett og slett "koble over til." :)

Av og til blir jeg litt for mye teknokrat, skal skjerpe meg.

Takker og neier for oppklaringen, Elf. Var for lat til å slå det opp selv. :-)

Jeg hadde nettopp oppdaget Geir, og oppdaget ikke hele Diana-styret før et par dager etterpå da vi beveget oss ut av hybelen hans igjen. Da tror jeg i grunnen det verste hadde blåst over, kan i hvert fall ikke erindre forsider med krigstyper. Sånn sett slapp jeg ganske billig unna.

Den dagen Diana døde stod jeg opp, gikk ut i stuen (første stedet vi bodde i Oslo), slo på tekst-tv og så at det hadde vært en alvorlig bilulykke, så kom nye meldinger om at hun var død. Ble sittende i morgenkåpe og zappe mellom BBC og CNN og det som ellers var om saken på fjernsyn i timesvis utover dagen. Merkelig uvirkelighetsfølelse.

11. september 2001 var jeg på jobb, sjekket innom news, og på no.alt.frustrasjoner skrev noen at et fly nettopp hadde krasjet inn i WTC. Hæ? At det var? tenkte jeg. Ikke så lenge etterpå kom det et nytt innlegg, om det andre flyet. Ble sittende i timer og sjekke news, prøve å høre radio gjennom PC-en og sjekke websidene til CNN som omtrent holdt på å bryte sammen under belastningen. Gikk til slutt hjem med smeltende marerittsfølelse i magen, satte meg i sofaen der Jørund satt og så på CNN, og fikk ikke gjort stort annet den kvelden.

Nyheten om Dianas død fikk jeg via bilradioen. (Daværende) kjæresten og jeg var på vei hjem etter helgetur i Risør med et vennepar. Jeg husker det hele føltes fullstendig uvirkelig -- som Lill trodde også jeg at slike folk alltid klarte seg, uansett hvor ille det først så ut.
Jeg kan ikke huske at Dianas død gikk spesielt inn på meg, men det som derimot traff meg midt i magen, var den bøyde nakken til prins Harry kombinert med konvolutten med påskriften Mummy oppå kista. _Da_ gråt jeg.

Ina: Det var kortet der det kun sto "Mummy" som fikk meg til å strigråte også. Før det var jeg bare lamslått og nummen. Som også Lill skriver: Sånne mennesker klarer seg jo alltid!

Du kan jo bruke bloggen her til å oppklare uløste drapsgåter. For eksempel ”Hvor var du da Orderudfamilien ble drept?”

Med så mange innlegg du får, vil du til slutt sitte med den/de eneste som ikke kan gi en plausibel forklaring på hvor de var og hva de foretok seg drapsnatten. Vips – drapsmannen sitter i nettet.

Hm...då er jo forsåvidt eg allereie peikt ut som syndar.

Eg huska einnu at eg satt i stua å så på rulletextnyhetan at ho va død...

Jeg var heime på Majorstua sammen med min daværende samboer og en kompis. Det var søndag. Pent vær. Og ganske surrealistisk.

Jeg var på SiA og ble far for første gang... Kom tilbake til verden en gang på morgenen og da var det Dianas død overalt i nyhetene... Tror jeg husker den datoen.

Jeg hadde en svært så merkelig og litt ekkel opplevelse i forbindelse med Dianas død. Jeg og min eks-samboer hadde vært ute og hadde tatt med oss et vennepar hjem på et lite, men koselig nachspiel. Vi satt og snakket og hørte på musikk da jeg plutselig fant ut at jeg skulle se på tekst-TV for å finne ut om det var noe nytt. "Prinsesse Diana er død", stod det med fete krigstyper på NRK tekst-TV. Og sangen som gikk i bakgrunnen på stereoanlegget? Bon Jovi's "Dying aint much of a living", der det videre synges følgende: "...when you're living on the run". Var det noe Diana gjorde så var det vel å leve et liv stadig på flukt fra gale paparazzier...
Teksten i sangen ble med en gang nevnt og vi syntes alle det var ekkelt og svært merkelig.

Jeg husker ikke hvor jeg var da Diana døde, men en annen ting jeg husker veldig godt er hvor jeg var da flyene krasjet inn i World Trade Center 11. september 2001. Det er vel minst like aktuelt som Dianas død, ikke sant? Kom hjem fra skolen å slo på tv'en. Trodd først at et land hadde angrepet USA med krigsskip o.l. Satt der å måpte i flere timer foran skjermen...

Har bare hf8rt masse fint om egget, men har det ikke selv. Masse lykke til pe5 eksamen! Jeg heier pe5 deg

Kjempefine bilder ! Jeg har lenge vdeurrt pe5 e5 skaffe meg dette rosa egget selv, men tenkingen har ikke blitt til handling. Har hf8rt om flere som er veldig fornf8yd med den, og i alle fall Jan Thomas ;) Lykke til med eksamen :P !

OQIhXs trgwuecctnae

JBxecY rleyyjimjubs