Jeg har faktisk betjent en slik en gang, da jeg hadde sommerjobb som rengjøringsassistent og det var lekkasje fra vasken på et av toalettene. Den var som en litt stor og uhåndterlig støvsuger, og den suget opp vann fra gulvet i en forbløffende fart. Jeg skulle gjerne hatt en slik nå, med stor kapasitet, og jeg ville startet med å tørke opp i Kirkeveien og Jacob Aallsgate.
Postet av: Kristiane at Februar 3, 2004 11:42 EMVAnligvis går jeg frem og tilbake til jobb, men i dag tidlig var jeg glad for flexikortet jeg kjøpte i går.
Grunnen?
Den dårlige brøytingen av fortauene (takk Høyrebyrådet for deres geniale trekk!) har nå ført til at det er livsfarlig å bevege seg som fotgjenger i Oslo. Jeg tenker med gru på de gamle som må ut nå...
Vannsug deg gjerne nedover helt til jobben din, slik at jeg kan følge tørrskodd i dine fotspor. Som tidligere nevnt: Snø, is, slaps og minusgrader har ikke noe i en hovedstad å gjøre. Er det noe som virkelig burde stå i Grunnloven, så er det det.
;-)
Postet av: Ine at Februar 4, 2004 10:38 FMSiden du er i farta; kan du også ta en svingom innom jobben min. Gårdsplassen der er så petimetersk i vater, som et billiardbord, og der finnes ikke et eneste avløp eller sluk. Dette resulterer i at jeg må vasse i måkelårshøyde for å komme inn på jobben. Plassen kan minne om et gedigent fotskyllebad, slik man må forsere for å komme inn i bassengområdet på for eksempel Frognerbadet.
Postet av: ulrik at Februar 4, 2004 4:41 EMEnig med Ine i at vinterføre ikke har noe i en hovedstad å bestille. Her i Luxembourg hadde vi 15 varme (i skyggen) i går! Riktignok flyter vannet rikelig om vinteren, men da er det jo bare å ta vannsugeren fatt. (Lux. er et rikt lite land, alle har sin egen vannsuger.)
Postet av: Klara klo at Februar 4, 2004 5:16 EMDette har vakkert lite med vannsugere å gjøre, men jeg kunne ikke dy meg:
Noen må se til å ta patent på "Måkelår". Dette ordet som mer eller mindre tilfeldig ble presentert forrige uke, har klistret seg dyktig godt fast i underbevisstheten min, for å ikke snakke om på netthinnen. Grensesprengende genialt, våger jeg å kalle ordet. Eller hva sier forsamlingen til hans.hansen@maakelaar.com, www.makelar.org, osv.? Fritt for å bo i Måkelårbakken når jeg blir stor.
Jeg våkner pinadø dyvvåt (spør ikke meg hva en "dyv" er) om natta og skriker "måkelåååååår...!!" og svarer "måkelår med poteter" når sambo spør hva det er til middag.
Og Ulrik: Begynn å stå opp om morran, så kan du, som resten av oss gå tørrskodd over gårdsplassen. Du skjønner, isen smelter ved lunsjtider...
For å bedrive språkpetimetri(?), så tror jeg dyvåt er "dy-våt". Altså "dødvåt". I en dal jeg bodde en gang for lenge, lenge siden nå, sa man ting som "No må du dy og pine me skjerpe deg"
Postet av: Arve at Februar 5, 2004 6:02 EMNja, i følge Norsk Ordbok kommer forstavelsen i «dyvåt» fra «dy», et dialektalt ord for «mudder».
Postet av: Erlend at Februar 5, 2004 10:14 EM