Jeg beveger meg ustøtt mellom digre søledammer, grunnen føles løs og utrygg under føttene mine. Bruset fra de kolossale vannmassene er øredøvende, og himmelen helt koksgrå. Med ett oppstår det et slags trykk i luften, foruroligende og elektrisk, som en plutselig stillhet midt i larmen.
Jorden dirrer, og en 30 meter bred bølge skyller over sperringene og helt opp på veien, saltvannet graver umiddelbart sine egne stier i den løse jorden. Foran meg ser jeg Ulrik, et stykke bak meg aner jeg Geir Ove, og jeg hører en ny dønning ta løpefart bak bølgebryterne. Denne er større, og vannet klasker over meg, jeg blir søkkvåt på ett sekund. Dette kan faktisk være farlig, tenker jeg. Da vannet trekker seg tilbake oppdager jeg at det myldrer av krabber rundt bena på meg, store og svarte løper de sidelengs tilbake mot havet de ble slynget opp fra.
Jeg hyler av forskrekkelse, men stemmen forsvinner i vinden og støyen fra havet. Paralysert blir jeg stående mens jeg tenker hvis en krabbe løper over foten min besvimer jeg. Så føler jeg en ny bølge bygge seg opp bak moloen, jeg løper mot et hull i gjerdet, og redder meg med bankende hjerte inn i tryggheten ferieanlegget plutselig representerer.
Dette skjedde under et uvær på Gran Canaria for to dager siden.
(Historien er gjenfortalt med sedvanlige overdrivelser, men det var dramatisk og det var store svarte krabber.)
Postet av: Kristiane at Februar 21, 2004 11:48 EMHåper du i hvert fall tok med deg et par krabber hjem til middag!
Uansett, hørtes ut som du hadde en litt spennende ferie i alle fall. Gleder meg til å høre om den i morgen...
O
Postet av: kollega at Februar 22, 2004 2:52 EMMer spennende enn man kunne forvente av Anfi del Mar, Gran Canaria, i hvert fall ;)
Særlig brun ble jeg imidlertid ikke i uværet, men noen soldager fikk vi, så jeg har cirka tusen nye fregner.
Postet av: Kristiane at Februar 22, 2004 4:01 EMVelkommen hjem til trygge, krabbefrie Norge!
Postet av: Andreas at Februar 22, 2004 6:51 EM