Strømbrudd

Strømmen forsvant mens jeg holdt på å steke lakseburgere. Et blikk ut i oppgangen fortalte at det kun var vår leilighet som var mørkelagt, men ingenting skjedde da vi vippet på automatsikringene i skapet i gangen.

Etter å ha erfart dette satte Geir Ove øynene i meg: - Strømregningen! Har du betalt den? Jeg ble straks skyldbetynget og urolig, omtrent som når kontrollører med røde ullgensere og blå jakker sprer seg i t-banevognen. Jeg får harahjerte selv om jeg vet at jeg stemplet flexikortet før jeg steg på banen.

- Selvsagt har jeg det, bedyret jeg, langt mer skråsikker enn jeg følte meg. Hvorpå han sprang i kjelleren for å sjekke om det var hovedsikringen som var gått. Imens lette jeg med skjelvende hender etter lommelykten, og da den omsider var lokalisert bladde jeg febrilsk i papirene i Hyllen For Regninger. Så hørte jeg Geir Ove i trappen, og bykset ham i møte. Det var hovedsikringen som hadde gått, viste det seg, og etter å ha lett høyt og lavt i en halvtimes tid fant vi reservesikringene og kunne gjenoppta matlagingen.

Etterpå lo vi av Geir Oves manglende tiltro til at jeg betaler regningene i tide, spesielt at han fant det mer sannsynlig at strømmen var stengt av enn at sikringen hadde gått.

Og til sist, note to self: Det kan lønne seg å legge både lommelykt og sikringer på et sted som er lett å finne i mørket - og deretter memorere hvor man har lagt dem.