En gang min tante skulle støvsuge mellom potteplantene i vinduskarmen i stuen, ble hun oppmerksom på en flue. Den var ganske stor, og satt tilforlatelig og bekymringsløs på vindusruten like bak en pelargonia. Aha!, tenkte hun, har den ikke engang vett til å flytte seg, skal den få svi.
Hun stakk munnstykket bort til fluen, men den klamret seg fast til ruten. Etter en stund kunne hun imidlertid se at bena begynte å skjelve, og med ett innså hun hvilken nedrig handling hun var i ferd med å utføre. Hun ombestemte seg og ville la den slippe unna, men i samme øyeblikk suste fluen inn i støvsugerslangen.
Som hun angret! Det var ikke annet å gjøre enn å ta med seg støvsugerposen ut på plenen og tømme den ut. Mens hun lå på kne i gresset og rotet rundt i gammelt støv og rusk kom en nabo forbi. - Har du mistet noe?, ropte han til henne.
- Ja, løy hun snarrådig: En ring! Heldigvis kom han ikke inn i haven for å hjelpe henne med og lete. Men fluen hadde dessverre ikke klart påkjenningen, den var allerede stiv og kald.
Postet av: Kristiane at Juli 3, 2004 4:24 EM