Vask av bil

Vi skulle vaske Polly for første gang, og det var med en viss spenning vi kjørte inn på Shell-stasjonen i Ski. I hele mitt billøse liv har jeg svevet i den villfarelse at en bilvask er en bilvask, men dette viste seg å ikke være tilfelle. Vi ble stående lenge og vel å studere den rikholdige vaskemenyen inne i butikken. Til slutt bestemte vi oss for en mellomting; ikke superduperdeluxe-varianten med skilpaddevoks, men heller ikke en vask av aller simpleste slag. Vi betalte, fikk en polett og satte oss i bilen med kurs for baksiden av bensinstasjonen der vaskehallen var lokalisert.

Idet vi rundet hjørnet kom det en bil fra motsatt kant, og parkerte rett foran vaskeautomaten. En dame steg ut, kikket såvidt på oss, og bega seg deretter i retning av butikken vi akkurat kom fra. Hun gikk uendelig langsomt, likevel var det først da hun var ute av syne jeg forsto hva som foregikk: Hun var gått for å kjøpe en vaskepolett. Og imens sperret bilen hennes for inngangen til vaskehallen!

Jeg hisset meg opp til de store høyder mens hun var borte. Vel var vi nykommere på området, og kjente ikke skikk og bruk for bilvask særlig godt, men dette virket da svært urimelig. Omsider kom hun tilbake, i samme bedagelige tempo. Hun kastet et likegyldig blikk på oss, tilsynelatende ikke det minste skyldbetynget. Det var nettopp denne mangelen på anger og ruelse som fikk raseriet til å flamme opp i meg.

Jeg rullet ned bilvinduet og satte blikket i henne. Selv om jeg forsøkte å beherske meg, var nok ikke den hysteriske undertonen til å skjule da jeg anmodet henne om å neste gang betale først, deretter kjøre opp foran vaskeautomaten.

- Om dere har det så travelt, kan jeg godt rygge ut og slippe dere forbi, freste hun. - Ja takk, det synes jeg du skal gjøre, svarte jeg nebbete (og ulikt meg).

Ble hun sint! Det skrapte i girkassen da hun satte bilen i revers. Vi smøg oss forbi, men hun var ikke helt ferdig med oss: Med ett hoppet hun ut av bilen, hyttet med neven og ropte: - Jeg nekter å tro at dere har så dårlig tid! I samme øyeblikk trillet Polly inn i vaskemaskinen.

Helt skjelven og på et underlig vis oppstemt etter kontroversen, kjente jeg hjertet slå fort og hardt da vannet kom fossende, og de store børstene ga seg til å buldre og rulle over bilen. Jeg holdt på å gå ut av mitt gode skinn.

Postet av: Kristiane at Juli 14, 2004 10:01 EM