Et lite utfall av moralsk forargelse

Da temaet gardiner ble bragt på bane under kontraktsmøtet, fortalte eiendomsmegleren en liten anekdote. Det er mulig dette er en vandrehistorie i meglermiljøet, men han hevdet nå at episoden skjedde i forbindelse med et leilighetssalg på Frogner for kort tid siden.

Det var tre vinduer med gardiner i boligen som akkurat var blitt solgt, og kjøperen av leiligheten var interessert i å overta disse. Selgeren mente at dette kunne la seg ordne. Gardinene var halvannet år gamle og gode som nye, og kjøperen skulle få dem til halv pris. Dette var han tilfreds med. Helt til det kom for en dag at gardinene hadde kostet 125.000 kroner. Hundeogfemogtyvetusen kroner. For gardiner!

Historien gjør meg like opprørt som når jeg tenker på hudpleieproduktene fra La Prairie. En liten krukke med fuktighetskrem laget av kaviar koster fem-seks tusen kroner, og parfymeriet som fører produktene i Norge klarer simpelthen ikke å dekke etterspørselen.

Dette vil nok provosere enkelte, men jeg hadde gjerne sett at det ble innført forbud mot slik hemningsløs pengebruk. Jeg ser for meg en person som kunne gripe inn: Du ønsker å bruke hundreogfemogtyvetusen på gardiner, sier du? Det går nok ikke, du kan få bruke femtentusen. De resterende hundreogtitusen som du også planla omsatt i stoff og kapper og lifter har vi tatt hånd om, de vil bli overført kontoen til SOS Barnebyer.

Men aller helst ville jeg at folk skulle oppnå denne innsikten og handle deretter på egenhånd.