Ættens sang

(...)

Hvem var de, at de måtte søke ly
i disse strøk,
i denne trøstesløse, svarte by
av sot og røk,
hvor solen bare er ved tidlig gry
på kort besøk?

Man sier det er fattigdommens ætt.
Så sant et ord.
De eier ikke engang denne plett
som de bebor,
først når de dør, så får de eierett
til seks fot jord.

Alt tok man fra dem og fordrev dem hit
til byens øst,
idet man sa at de var født til slit -
en mager trøst!
Slik preket den for sort og gul og hvit,
den falske røst.

Var ikke også de av sol og jord?
Og var de født
til mindre lykke enn sin rike bror? —
Mens han har ødt
sin store arvepart ved velfylt bord,
blev de forstøtt.

— — —

Men helt kan ikke drømmene dø vekk.
Hos unge kull
flyr drømmen som en fugl fra gatens sprekk
mot vår og muld
og spiler vingene i vindens trekk
og solens gull!

De unge menn og kvinner av vår ætt
har håp og tro!
De reiser kampen for sin unge rett
til å få gro
i jord og luft, som gjør én sund og mett
og gir én blod.

Den nye kamp er nettop nu igang
omkring på jord!
Med bitter vilje, under trossig sang
og hatske ord
har ættens unge fulgt sin oprørstrang
på nye spor.

(...)

Rudolf Nilsen (1901 - 1929)

Postet av: Kristiane at Mai 1, 2005 8:19 FM