I taktfast marsj med svært mange andre, prøver også jeg - når jeg først skal spise sjokolade - å velge den mørke varianten med mye kakao. Den som Fedon anbefaler. Ikke bare er denne sjokoladen sunn, eller i hvert fall mindre usunn enn den (akk så) gode gamle melkesjokoladen. Det praktiske er at jeg trygt kan oppbevare den i skapet. Om jeg får lyst på sjokolade, er det nemlig aldri denne mørke typen jeg fyser på. Nei, da spinner tankene mine rundt melkesjokolade, aller helst fra Lindt.
Det er dermed lett å styre unna. Likevel hender det jeg er så nøden at jeg knekker av et par ruter mørk sjokolade. Aldri mer enn to ruter. Rutene er riktignok større enn hva tilfellet er for de vanlige tohundregrams sjokoladeplatene, men de er også langt tynnere, så jeg tenker det går på ett ut i mengde. Forskjellen er imidlertid at jeg aldri spiser bare to ruter av vanlig sjokolade. To rader er mer vanlig, eller kanskje fire. Dermed finner man seg med ett i den gunstige situasjonen at man ikke bare spiser sjokolade sjeldnere, men også mindre per gang.
For et par uker siden kom jeg over en annen og mer ekstrem variant av den mørke sjokoladen. Også denne en Freia Premium, men med hele 86 - åttiseks - prosent kakao. Pføy! Den smaker som bitre, hardt sammenpressede kakaobønner - og når jeg tenker meg om, er det vel akkurat det den består av også. Innholdsfortegnelsen sier riktignok at sjokoladen inneholder sukker, men det har jeg vanskelig for å tro.
En merkverdig egenskap er at denne sjokoladen tilsynelatende ikke vil ned i halsen. Der vanlig sjokolade glir rett ned, butter denne liksom imot. Det er som man forsøker å klappe en bullterrier mothårs. Eller prøver å svelge en hel, hardkokt eggeplomme. Etterpå føler man at man går rundt og fnyser kakaopulver i flere timer. Her om dagen fant jeg en enslig rute liggende på benken. Jeg hadde slitt så lenge med den første ruten at jeg hadde glemt - og siden forlatt - den andre. Det er besynderlig og uvanlig oppførsel fra denne kanten.
Med denne sjokoladen i hus begynner jeg å nærme meg et nullpunkt hva angår sjokoladespising. Med andre ord en suksess, bortsett fra at man ikke koser seg like mye.
Postet av: Kristiane at Juni 20, 2005 6:42 EMMan spiser selvsagt hardcoresjokoladen vekselvis med søttiprosentsjokoladen. Nam.
Postet av: ina at Juni 21, 2005 12:36 FMMan skal likevel ikke undervurdere kakao du. Det skal visstnok være et meget virkningsfullt efrodisum (eller hva det heter), mens denne melkesjokoladen har vel lite å skryte av på denne fronten, med sine usle kakaoprosenter.
Postet av: Andreas at Juni 21, 2005 3:08 FMHehe, jeg eeeelsker faktisk 86%-sjokoladen. Først på grunn av at man ikke orker mer enn en bit eller to, men nå synes jeg faktisk den er fabelaktig god. Å spise melkesjokolade er nå som å tygge sakkarin. Hang in there!
Postet av: Handbag at Juni 21, 2005 8:59 FMJeg liker faktisk 80% sjokoladen. Og Lindt lager noen sånne varianter de også. Favoritten er likevel en lekker sak med kakao-opphav fra Madagaskar. Husker selvfølgelig ikke navnet nå. Der er kakaosmaken litt mer krydret.
Sammen med god kaffe er de uovertrufne. En liten bit sjokolade i munnen, en slurk kaffe. La sjokoladen og kaffen blandes litt. Noen tygg på sjokoladen slik at den blander seg med kaffe. puste gjennom nesen og kjenne aroaen, smaken, helheten.
Eg likar også den mørke sjokoladen godt, og har (dessverre) ikkje noko problem med å stappe i meg store mengder av den. At den er mørk gjev meg ikkje så mykje betre samvit etterpå.
Postet av: Maria at Juni 21, 2005 12:26 EMJeg tror ikke det derre fungerer for meg. Hvis jeg har noe sjokolade i nærheten, stapper jeg alt sammen i meg i løpet av så kort tid som mulig. Uansett om den er mørk, lys eller farget.
Nei, man får ikke svelget sånn supermørk antioksidant-sjokolade. En gang jeg tok en bit - det er lenge siden, kjentes det som om spiserøret krympet, og i dagevis etterpå gikk jeg rundt med en tørr flekk i halsen.
Jeg liker ikke ansjos og spiser det aldri selv om det sikkert er svært sunt...
Herlig! Nå fikk du i alle fall meg til å spise opp resten av en (mørk) kokesjokolade vi hadde liggende (på toppen av en sterkt kokosmelkpreget thai-middag, nytt skjørt OG en McFlurry med Nonstop *skammer seg* Men nå hadde vi jo en lang tur i skogen også, da...) Den aller bitreste sjokoladen kan være tung å svelge, men det er utrolig hva som glir ned når det ikke finnes alternativer.
Postet av: Elin at Juni 21, 2005 10:58 EMJeg har til dags dato aldri smakt slik "sunn" sjokolade. Rett og slett fordi jeg vanskelig kan forestille meg at den smaker særlig godt.
Tidligere har jeg løst samme "problem" som du nevner med å kjøpe Bridge-blanding.
Jeg liker egentlig ikke slik bridgeblanding, så jeg spiser nesten aldri noe av det. Samtidig kan jeg jo ikke kjøpe mer godteri i og med at jeg faktisk _har_ denne skåla stående :o)
Kanskje verdt et forsøk med denne mørke i stedet.
Tror jaggu jeg må prøve :o)