Når knoklene blir til gelé

Hei du bilist som jeg passerte nederst i Tveitabakken i morges. Du sto og ventet for rødt lys helt nede i dumpen, der det er en fotgjengerovergang. Det er ikke så ofte det blir rødt her, bare når det kommer en person som skal krysse veien, og trykker på knappen. Irriterende å måtte stå og vente her, selvfølgelig, ikke minst når fotgjengeren for lengst er over, men lyset fremdeles er rødt for bilistene. Som passasjer i bil har jeg flere ganger hisset meg opp over dette selv.

Men det gir deg ingen rett til å tute langtrukkent etter meg når jeg smyger meg forbi på sykkel. Hva ønsket du egentlig å oppnå med dét? Jeg var ikke i veien for deg eller andre, og det kortet ikke på noen måte ned ventetiden din. Det var kun for å få utløp for din egen frustrasjon, det kan du innrømme først som sist.

Det er mulig du var irritert denne morgenen. Kanskje kjente du hvordan solen allerede så tidlig varmet godt, og var gretten fordi du måtte på jobb. Kona og ungene befinner seg kanskje i campingvognen ved Tyrifjorden, mens du selv vansmekter hjemme, med ansvar for plenklipp og vanning. Middagen må du stå for selv, det blir vel helst en Grandiosa uten noe ekstra på. Kveldene byr ikke på annet selskap enn Anne Grosvold, som hest intervjuer påtatt energiske politikere, og introduserer stand up-komikere som ikke har fått sitt eget sommershow i Tønsberg eller på Hvaler. Kan hende du ikke skal ha ferie på flere uker ennå, eller kanskje hadde du ferie i juni, da det regnet og var kjølig. I så fall skjønner jeg godt at du er bitter. Men det er ingen grunn til å la ditt dårlige humør gå ut over meg.

I fall du ikke er klar over det: Den uventede og gjennomtrengene lyden av et bilhorn når man selv ikke sitter inne i en bil, men er ute i friluft, er noe av det mest skremmende og sjokkartede en syklist kan oppleve. Et rasende løvebrøl ville virket beroligende i forhold. Alle bena i kroppen blir forvandlet til gummi, håret stritter, og lyden får hjertet til å løpe løpsk som i en engstelig hamster. Handlingen din rykket meg helt ut av balanse. Jeg klarte ikke lenger å nyte den vakre sommermorgenen, og knærne mine skalv fremdeles da jeg steg av sykkelen i sentrum et kvarter senere.

Det hjelper ikke om du donerer halve lønningen din til SOS Barnebyer, og bruker fritiden din til å plante vakre blomster eller lede en teatergruppe for naboens barn. Heller ikke om du gjør innkjøp for din gamle nabo som er dårlig til bens, eller er besøksvenn i fengsel. For meg vil du uansett fremstå som en bølle, en egoistisk drittsekk av verste skuffe.

P.S. Om du blir så klin gæren og rasende av å måtte stoppe for rødt lys: Hva med å la bilen stå, og ta sykkelen fatt? Da kunne du selv pleie en litt mer lettsindig omgang med trafikkreglene, og frisk luft og fuglesang ville du fått på kjøpet. Jeg tror det ville gjort deg godt.