Landeplage

Sett at du hadde en bekjent - eller kanskje en kollega fortalte om en perifer venn - som gnålte i vei om en pike han hadde sett på t-banen, og som han ikke klarte å glemme. Det er viktig å understreke at det dreide seg om en vilt fremmed jente, ikke en gammel flamme eller en person han noen gang hadde lært å kjenne.

Han mjæret i vei om denne piken, om hvor vakker hun var, og om hvordan blikkene deres hadde møttes der i folkemengden. Hun hadde sørgelig nok vært i følge med en gutt, så han forsto at det var håpløst. Likevel klarte han ikke å få henne ut av hodet. Hva i all verden skulle han gjøre, og hadde han nevnt hvor nydelig hun var? Hun var vakker, så vakker, det var helt sant.

Ville vi ikke raskt blitt ganske lei av denne sutrete fyren? Ganske overfladisk er det da også, å gå så til de grader opp i denne piken, og det bare på grunn av hennes vakre ytre. - Herregud, get over it, liksom, ville vi sagt til hverandre. - Maken til destruktiv, møllesten om halsen-mentalitet. Han kjente henne jo ikke engang!

Men når det blir satt musikk til (klage-)sangen, og den fremføres av en følsom og melankolsk kjekkas - ja da selger platen i millionopplag, og ingen stiller et kritisk spørsmål. Petre a-lister låten, og også jeg (må jeg motvillig innrømme), kjøper sangen på iTunes.