Med fare for å helde kaldt vann i årene dine; den var nok bare svimeslått. Jeg har husedderkopper i vasken på kjøkkenet. Gudene vet hvor de kommer fra - min teori er at de kryper opp via sluken, men min kjære påstår hardnakket at edderkopper umulig kan overleve i vann.

Men jeg har forsøkt å drukne edderkopper. De ser døde ut. Men de kommer tilbake. Så jeg står på mitt.

Heretter lider alle små og store petterkopper en brå og brutal død - hvis jeg ikke får ånden over meg og bærer den forsiktig ut i hagen (i glass, selvfølgelig!)...

Jamen edderkoppar er jo snille! Et opp dei ekle fluene og sånn!

Jeg har en lignende fobi, men edderkopper er blant de ting jeg takler forholdsvis greit. Du har min dypeste medfølelse etter badekarincidenten! Mitt problem er de langbente myggene som ikke stikker. Jeg fryser til is når jeg ser en. Det verste er dersom man er blant folk som ikke vet om dette. Dersom det er en slik i rommet vi er i, ser jeg ikke på annet. Jeg må vite hvor den er - alltid. En gang jeg var alene hjemme og skulle legge meg på kvelden, satt det en i taket rett over senga mi. Det var ikke et alternativ å slå av lyset og ignorere den; det lar seg ikke gjøre. Jeg kunne ikke nå opp i taket, da jeg ikke er særlig høy. Så jeg hentet en stol og satte oppi senga, på madrass, dyne og hele pakka. Og stilte meg selv øverst oppå der. Det endte selvsagt med at jeg falt. Men - FØR jeg falt var myggen i alle fall død. Det gjorde meg ingenting å slå meg i fallet så lenge myggen var borte... ALL medfølelse etter ekle, ekle historien. Og når det gjelder eksponering som måte å overvinne frykten på - NEI TAKK!

*sukk*
Fruen har samme problemet. Dersom det er observert en eddderkopp i huset går hun ikke til sengs før undertegnede har drept svinet og fremvist liket.

"she's got issues"

Den andel av frykt jeg har hatt for de åttebeinte har blitt betydelig redusert etter at sønn har lagt sin elsk på småkryp. "Pappa, kan ikke du hente ned den der for meg?!"

*flytte blikket sakte opp på stor saftig edderkopp i et tre*

(Egentlig hadde jeg planer om å skrive et blogginnlegg om dette. Hm. Kanskje i dag er dagen!)

Kristiane: Som sagt, stikk innom meg neste gang du er i Molde, så skal vi starte kurs for å venne deg av med dette. ;)

Når det er sagt så er det faktisk mer barmhjertig å drepe ederkopper enn å hive dem ut. Husedderkopper overlever ikke ute, det er derfor de har flyttet inn i husene våre.

Personlig dreper jeg dem selvsat aldri. I stedet kan det hende jeg plukker dem opp og observerer dem litt før jeg sender dem videre på sin ferd gjennom leiligheten.

Et av målene mine er å klare å bli bitt av en korsedderkopp. Vi har dokumenterte bitt på dette i Norge, men jeg har likevel vanskelig for å tro på det.

Alliene: Mye tyder på at du har rett; den var nok bare svimeslått. Da Geir Ove kom hjem lyste vi innunder badekaret med en lommelykt, uten at vi kunne se noe kadaver. Tankene gikk i retning av en annen dusjscene: Når Glenn Close bare aldri dør, men gjenoppstår på den ene måten mer skremmende enn den andre i slutten av Farlig begjær. Denne edderkoppen overlever nok også kvelning, drukning og knivstikk.

Norske edderkopper er normalt ikke farlige, Kristiane. Dessuten kan araknofobi kureres ganske lett, i følge ekspertene.

Jeg har hørt at et hus med edderkopper i er et sunt hus. I hus med dårlig innemiljø (fuktig, tett, utett - ikke vet jeg) skal det visstnok ikke være slike. Der liker ikke edderkoppene seg. Så, hva velger du?

Familieovertru: Vi kan ikkje drepe edderkoppar. Og veslesøstera mi, ho ber edderkoppane ut med berre fingrane, uansett storleik. Eg skuttar meg berre ved tanken.

Jeg dreper vanligvis ikke, men gjør et unntak for edderkopper; der føler jeg at jeg ikke har noe valg. (Skjønt om jeg har muligheten velger jeg å la andre gjøre det for meg.)

Alle andre dyr - og særlig fluer - eskorterer jeg ut ved hjelp av et kjøkkenglass.

Jeg kan ikke huske at vi hadde noen felles skrekkopplevelser med edderkopper i barndommen, men muligheten er der, for jeg er akkurat som deg. Jeg har sikkert femten skrekkhistorier jeg ofte drar i riktig selskap; om redselsfulle edderkopper, og måter å bli kvitt dem på. Det verste er observerte edderkopper som plutselig forsvinner. Det går simpelthen ikke an å tenke på annet. Det var forresten med mye redsel i kofferten jeg flyttet til Australia i sin tid, heldigvis uten en eneste skrekkhistorie å fortelle i etterkant. Dette til Olas store fortvilelse. Han synes nemlig det er stilig med store edderkopper, og liker tanken på at han kanskje har vært i nærheten av noen skikkelig skumle da han var baby "down under".

Rulle: Jeg synes det er litt morsomt at du skriver "Norske edderkopper er _normalt_ ikke farlige", min uthevning. Det kan da ikke berolige noen at de vanligvis ikke er farlige?

La meg ikke tvære ut dette fryktelige temaet, men grunnen til at edderkopper ikke drukner så lett, er at de ikke puster med lunger, som vi gjør, men derimot med såkalte trakéer. Det vil si at de har små hull i kroppssidene, der luft blir tatt inn i et fint forgrenet system av indre luftrør. (Det samme systemet buker insekter og andre landlevende smådyr - og det er de fleste dyr her i verden.) Trakéåpningene er for det første små, for det annet ofte dekket med hår. Derfor kommer ikke vannet så lett inn i trakéene. Og edderkoppen puster jo ikke ut og inn like sterkt som vi mennesker gjør, så den trekker ikke vann inn i trakéene.

Skal du bruke vann til å ta livet av edderkopper, er skikkelig varmt vann det beste: Skold dem med varmt vann, da dør de ganske momentant. Som sine hardhudete slektninger i sjøen, krepsdyrene. Som kjent dør de fort i gryta!)

Forøvrig er det tull at edderkopper ikke kan overleve i vann: vannedderkoppen bygger riktignok små nett som den samler luft i, som en dykkerklokke, men den lever altså nedi vannet.

Og kom ikke her med bråkjekke påstander om at araknofobi lett lar seg kurere. Kom heller og fri meg for uhyrene i garasjen!

Jeg får grøsninger bare jeg leser om dette. Min araknofobi begynte da jeg for 15 år siden våknet om natten av at noe krøp over ansiktet mitt. Jeg skrudde på lyset, og ved siden av meg på puta satt den største ville edderkoppen jeg har sett i Norge - med hårete, lange bein. I vill panikk fikk jeg tilkalt kjæresten min, som kom og lette gjennom rommet. Det var 14 LIKE STORE edderkopper der. Dette var en helt ny leilighet, men de hadde kommet fra en steinrøys utenfor vinduet. Helt ubeskrivelig ekkelt. Jeg sov ikke mer den natten, og jeg bodde ikke der mye lenger.

Du har min fulle sympati.

Fredrik G: OK, OK! Dårlig formulering! Norske edderkopper er IKKE farlige; aldri, never, niemahl, jamais, nikagda! Men hadde det vært snakk om f.eks. hunder mener jeg at man kunne ha sagt at de NORMALT ikke er farlige. Hunder KAN være farlige, men som regel er de det ikke. Dette gjelder imidelertid ikke norske edderkopper. De er ALDRI farlige. Derav kan vi slutte at (norsk) arkanofobi må karakteriseres som en irrasjonell frykt, mens kynofobi (hundeskrekk) i det minste har et visst rasjonelt grunnlag.

Før noen kommer meg i forkjøpet: jeg vet det heter araknofobi og ikke arkanofobi som jeg skrev i forrige innlegg

Jeg har ordnet mitt problem med edderkopper helt uten vidre forviklinger. Vi fikk oss huskatt som elsker å jage edderkopper, stankelbein og fluer... Har ikke sett en edderkopp på et halvt år. Problem solved:)

Jo, edderkopper er rare skapninger. De store, med lange ben (Stankelben?) som koser seg på murpussen i solveggen er fredfulle, men de som trekker inn beina og sveller opp som kraftfulle, svarte (kanskje litt rødfarge mellom øynene (FARE)) beist som lever i mørke, fuktige kjellere er skumle.
Selv har jeg alltid lurt på om den verste edderkoppen i gata (utedoen) kan bite igjennom huden på et menneske. F eks på anklene. Der myggen tidvis trives?? Onkelsulliken, viten kreves! ...eller ønskes sårt =)
Det kan også bekreftes at Kristianes araknofobi ikke er overdrevet. Ulrik hadde fått tak på en replika av sort enke på en av sine mange utenlandsbesøk. Jeg fyret oppunder søsterens frykt på gutterommet og Ulrik var ikke vond å be. Minnes dog den ekte frykten i skriket som stammet fra badet. Der både enken og søsteren befant seg i en brøkdel av et sekund...

Huff, jeg hater når folk, spesielt min far sier at edderkopper ikke er farlige. Jeg vet det, men fremdeles er det noe inni meg som setter en stopper for at jeg skal drepe den, jeg tør ikke en gang å nerme meg. Senest i kveld fant jeg og min søster en giganstisk edderkopp nede på rommet hennnes. Siden vi begge frykter edderkopper ble det til at naboen måtte komme å drepe den for oss - og da var klokken 2300.Det å komme bort til noen så sent synes jeg er litt frekt, men her var det ikke noe annet å gjøre.

Nå er edderkoppen død, og jeg fornøyd. Men det er fler der nede,og bare tanken på det gir meg grøsninger..

Et lite spm, er det noen som kan gi meg tips om hvordan man effektivt kan drepe edderkopper uten å være nær (eller i nærheten)?

Ja, jeg vet en måte. Man bare roper «alle med åtte bein, kom fram!». Når alle edderkoppene hopper fram fra stolene og buskene og plantene, tar man bare å fyller gulvet med plumbo og sprøyter over med vann. Supertriksi!

I følge den største autoriteten hva gjelder det norske språk i dag, nærmere bestemt norske ordklasser; Bjarne Bærulfsen og hans eminente utgivelse "Fremmedord - blå ordbok" (merk den postmoderne serialiteten), er den korrekte betegnelsen for det som i herværende weblogs diskusjonsforum omtales som araknaforbi, arachnafobi. Betegnelsen omfatter imidlertid alle arachnoider, deriblant skabb, skorpioner og midd. Pluralitet er som kjent en verdi i seg selv.

De edderkopdyrene som ser ut som en ert på åtte lange, trådtynne bein, heter vevkjerringer på norsk. De er helt harmløse, og hører riktignok til klassen Arachnida, men er egentlig ikke det vi vanligvis kaller edderkopper. De kan for eksempel ikke spinne noen tråd eller lage noe nett, og har svært svake og små kjever. Stell pent med dem - og hvis noen har fobi mot dem, så ta hensyn til det!
Klassen Arachnida omfatter mange slags dyr, som har det til felles at de har åtte bein. som for eksempel midd, og skorpioner (som har klør i tillegg til de åtte beina).

Når det gjelder edderkopper, er det heldigvis ingen av de norske artene som greier å bite gjennom huden på et menneske. Ikke engang ved anklene, og ikke engang de største husedderkoppene. La oss være glade for det, for giftige, det er de.

En sterk støvsuger er et bra våpen både mot store og små edderkopper. Men man kan jo ikke alltid gå rundt med den under armen...

Det som er litt kjipt med støvsugermetoden, er at den overlever inni der - og gjerne kommer seg ut igjen etter en stund... :(

Til den allvitende onkelsulliken: Er du sikker på at ikke edderkopper kan bite? Her ved Vitenskapsmuseet i Trondheim påstår innsektsforskerne og edderkoppviterne at det er så stor variasjon mellom dyrene innen hver art at noen av de faktisk kan bite. De påstår også at myredderkoppen skal være riktig på ekkel i så måte. Derfor går jeg rundt med katt under armen når støvsuger ikke er tilgjengelig.

Ja, støvsugermetoden har sine svakheter. Kanskje kommer de ut igjen levende - jeg har aldri testet. Men det er den metoden som anbefales av Folkehelsa. Kanskje den bør testes vitenskapelig?

Når det gjelder myredderkoppen (som faktisk er ganske pen, med sine gule striper) har jeg ikke tenkt å teste ved å vandre barbeint i myra. Men hvor store er sjansene for å bli bitt av en norsk eddeerkopp? Det skal være et skikkelig beist, en ordentlig TUNGVEKTER - som skal ha så store kjever at den kommer gjennom menneskehud. I bøkene står det at ingen norsk edderkopp er i stand til å bite gjennnom menneskehud. Hvis fagmiljøet i Trodnheim har andre erfaringer, er det interressant. Jeg har IKKE tenkt å teste dette personlig. Og allvitende er ingen.

Ingen kan vite helt sikkert med edderkopper, har jeg en følelse av nå jeg ser dem i skyggeaktig firsprang på garasjeveggen. Meterstore. Mellom øynene.

Eg har lest ein stad at edderkoppane ikkje tolar turen inn støvsugarløpet, slik at dei rett og slett blir knuste ved innsuging. Den same staden stod det at viss dei IKKJE hadde blitt knust, kunne dei truleg ha overlevd i støvsugerposen. Men eg veit ikkje kor godt hald det er i nokon av desse opplysningane (trur dei kjem frå ei spørrespalte i Illustrert Vitenskap, Norsk Ukeblad e.l.).

er det sant at edderkopepr kryper in i neser og munner når det soves, og at i løpet av ett år så hatr man fått i seg så og så mange av dem? jeg våkna nemlig en gang av at jeg hadde noe i halsen, og begynte å hoste. etter MYE hosting så hosta jeg opp en LEVENDE edderkopp!!! traumatisk siden jeg er livredd for edderkopper og insekter generelt...

heihei!
nå må dere slutte og vere hysteriske..
disse så dyrene som dere kaller edderkopper
er jo bare en kopi av de store som finnes ellers
rundt i verden.jeg er gla for at vi har sånne "søte" små edderkopper i norge..
når jeg ser en edderkopp i mitt hus så lar jeg
den bare vandre rundt i huset, spise fluer og sånnt... de er 1000 ganger reddere oss enn vi er
dem.. så la de små redde krypene få vere i fred¨,
det er ikke dems skyld at de ser så ekkle ut:)

Jeg har blitt bitt av Norske edderkopper 2 ganger.Kjennes litt verre ut enn et myggstikk bare.Man blir bittelitt hoven og så klør det.Norske edderkopper er giftige,men IKKE for oss store mennesker.Da måtte de nok hatt mye mer gift/anderledes gift:) eller vi vært mye mindre.
Dette er en egen erfaring:dvs Sannheten om Norske edderkopper.Men JA de er dritekle:(

edderkopper er det verste jeg vet om

jeg skulle legge meg en kveld da jeg til min store forskrekkelse så et megastort beist kose seg som bare d inne på mitt soverom rett på veggen over sengen min. Den var like stor som knytteneven min.Trenger kanskje ikke si at jeg er helt hysterisk når det kommer til sånne hårete åttebeinte,for å ikke glemme åtteøyede krek. Den hadde bein som strakte seg herifra å ut i evigheten. okey da kanskje ikke så langt men det føltes nesten sånn. Jeg målte den til 8 cm lang. Det er helt ufyselig vemmelig.. Er sikker på at den kunne passet joggeskoene mine.Jeg stod helt lammet av sjokk å trodde jeg så syner. Ikke ante jeg at det fantes så store norske edderkopper. Helt hysterisk ringte jeg far å Skrek KOM ELLERS FLYTTER JEG PÅ SEKUNDET.Jeg ba ham om slippe alt han hadde i hendene, å sprette opp av sofaen,nappe med seg skoene i farta å hoppe i bilen for å kjøre hjem til meg. En skulle tro at hele leiligheten sto i fyr.. Det er de lengste minutt i mitt liv.Å ikke ante jeg hva jeg skulle gjøre mens jeg venta. Ikke klarer jeg å drepe dem, klarer ikke nærme meg engang å ikke kunne jeg miste den av syne heller. Tenk hvis den plutselig skulle begynne å bevege seg å jeg mista den av syne.. Hva da? Grøss!! En trøtt å kjempeforvirra far kom snuflende inn døra sent på kvelden å lurte på hva i huleste som sto på nå:). Jeg tok et klønete ballettsprang å landa bak far.. he he endelig i trygghet.. Hysterisk å helt på gråten pekte jeg på min nye innpåslitne samboer som hadde overtatt soverommet mitt mens jeg pleide mine forslåtte knær som jeg tok knekken på i min lille debutt som ballettdanserinne.. Min kjære far som aldri skal vise at han er redd for noe smilte fra øre til øre å kunne ikke annet enn å le, kikket oppgitt på meg, og ga meg en klapp på skulderen å gikk inn i løvens hule for å bli nærmere kjent med min nye samboer. Fikk tatt knekken på den store tannpirkeren å kom ut til meg for å vise meg det vemmelige smasha liket. Men måtte innrømme at den var litt for mye for ham også. Litt i det største laget kan man si... Trenger jeg si at det ikke ble mye søvn den natta;) Det er jo helt teit å tenke tilbake på nå å kan ikke annet enn å le..Hele verden sto i fyr å flamme bare fordi det sto en ensom stor brun ting på åtte cm med åtte bein å åtte øyne over senga mi.... Det kan umulig være sunt med en slik frykt... he he he:)

jeg skulle legge meg en kveld da jeg til min store forskrekkelse så et megastort beist kose seg som bare d inne på mitt soverom rett på veggen over sengen min. Den var like stor som knytteneven min.Trenger kanskje ikke si at jeg er helt hysterisk når det kommer til sånne hårete åttebeinte,for å ikke glemme åtteøyede krek. Den hadde bein som strakte seg herifra å ut i evigheten. okey da kanskje ikke så langt men det føltes nesten sånn. Jeg målte den til 8 cm lang. Det er helt ufyselig vemmelig.. Er sikker på at den kunne passet joggeskoene mine.Jeg stod helt lammet av sjokk å trodde jeg så syner. Ikke ante jeg at det fantes så store norske edderkopper. Helt hysterisk ringte jeg far å Skrek KOM ELLERS FLYTTER JEG PÅ SEKUNDET.Jeg ba ham om slippe alt han hadde i hendene, å sprette opp av sofaen,nappe med seg skoene i farta å hoppe i bilen for å kjøre hjem til meg. En skulle tro at hele leiligheten sto i fyr.. Det er de lengste minutt i mitt liv.Å ikke ante jeg hva jeg skulle gjøre mens jeg venta. Ikke klarer jeg å drepe dem, klarer ikke nærme meg engang å ikke kunne jeg miste den av syne heller. Tenk hvis den plutselig skulle begynne å bevege seg å jeg mista den av syne.. Hva da? Grøss!! En trøtt å kjempeforvirra far kom snuflende inn døra sent på kvelden å lurte på hva i huleste som sto på nå:). Jeg tok et klønete ballettsprang å landa bak far.. he he endelig i trygghet.. Hysterisk å helt på gråten pekte jeg på min nye innpåslitne samboer som hadde overtatt soverommet mitt mens jeg pleide mine forslåtte knær som jeg tok knekken på i min lille debutt som ballettdanserinne.. Min kjære far som aldri skal vise at han er redd for noe smilte fra øre til øre å kunne ikke annet enn å le, kikket oppgitt på meg, og ga meg en klapp på skulderen å gikk inn i løvens hule for å bli nærmere kjent med min nye samboer. Fikk tatt knekken på den store tannpirkeren å kom ut til meg for å vise meg det vemmelige smasha liket. Men måtte innrømme at den var litt for mye for ham også. Litt i det største laget kan man si... Trenger jeg si at det ikke ble mye søvn den natta;) Det er jo helt teit å tenke tilbake på nå å kan ikke annet enn å le..Hele verden sto i fyr å flamme bare fordi det sto en ensom stor brun ting på åtte cm med åtte bein å åtte øyne over senga mi.... Det kan umulig være sunt med en slik frykt... he he he:)

Dersom edderkopper er på veggen eller gulvet, er det greit å smæshe dem med papir, men dersom de henger i lufta (har spunnet seg et spindelvev og dermed henger i lufta), er det ikke aktuelt med noe annet en støvsuger. Fant nettopp en hengende i KLESSKAPET mitt!!!! Skal gå naken fra nå av, aldri mer åpne skapet....

Har sinnsyk fobi for edderkopper, og etter å ha lest dette er det ikke tvil om at jeg skal få meg katt så snart jeg kan.

Every one admits that our life seems to be not very cheap, however people need cash for different issues and not every man gets big sums cash. Thence to receive good personal loans and just short term loan will be a proper solution.

cool beats website

cheap beats by dre

cheapghdsale2012.com

cheapghdsale2012.com ghd sale

cheapghdsale2012.com

cheap beats

ugg outlet

Ugg Style Boots

Moncler Pas Cher

Cheap Canada Goose

cheap ugg boots sale

strapless wedding dresses

cheap beats headphones

cheap beats