Mitt møte med internett

Midt på 1990-tallet jobbet jeg som resepsjonist i et motefirma. Stikk i strid med hva jeg hadde trodd på forhånd, var det å lage lunsj den beste delen av jobben. På kjøkkenet kunne jeg nemlig høre på radio. Jeg pleide å sende fakser til Herreavdelingen og Karate. Det virker både tungvint og rart nå, men den gang var det fantastisk: Tenk at man kunne kommunisere så enkelt og så hurtig - og få sine egne morsomheter lest opp på luften straks! Jeg elsket det.

Først da jeg begynte å jobbe i grafisk bransje i 1996, fikk jeg e-post. I de kretser jeg vanket på den tiden, var det slett ikke vanlig å ha tilgang på mail. De fleste som studerte hadde nok muligheten til å få det, men de færreste hadde tatt det i bruk.

Jeg kan huske at dersom jeg kom i snakk med noen - det være seg nye eller gamle bekjente - og det viste seg at denne personen også hadde e-postadresse - ja, da var det en selvfølge at man utvekslet adresser og ble brevvenner for en periode. Jeg har alltid vært en ivrig brevskriver og -mottaker, og den første tiden printet jeg ut privatmailene mine og samlet dem i en perm(!).

Det var med stor interesse jeg litt tidligere hadde lest en lang artikkel om internett, skrevet av Torgrim Eggen for Natt & Dag. Internett, liksom; det virket spennende og eksotisk, men også fjernt og mildt sagt lite håndgripelig. Da jeg fikk en PC som var kraftig nok til å kjøre Netscape, var det muligheten til å sende e-post som var det gjeveste for meg. Men jeg husker at en erfaren kollega begeistret rullet stolen sin bort til min pult, for å "vise meg internett". Det pussige er at den aller første siden vi gikk inn på, er en jeg besøker svært ofte den dag i dag: Nemlig imdb.com