Og fuglan som e fri, dem ska vi svei (...)

Her hjemme lager vi ubesværet indonesiske satay-spyd, og avansert thailandsk mat. Vi har et bredt utvalg av pastaretter vi behersker; med oljebaserte-, såvel som tomat- og kremete sauser. Fra panzanella til canneloni, og tagliatelle med spinat. Vi velger Grana Padano fremfor parmesan om den ser saftigere ut, og jeg nikker vitende når min kollega snakker om kraftkoking.

I kjøleskapet står små krukker med sambal oelek, flasker med fiskesaus og flere forskjellige chilisauser. Krydderhyllen byr på et utvalg som gjør at vi kan lage tikka masala såvel som chili con carne. Vi vet når vi bør bruke kokoskrem fremfor kokosmelk, og vi lager vår egen aïoli og tapenade.

Men når det kommer til mer tradisjonelle, norske matretter, er vi ikke alltid helt på høyden. En gang hadde vi invitert gjester til pinnekjøtt. Jeg hadde diskutert kålrabistappen med mamma både per mail og telefon, og hadde bestemt meg for å ha i et par gulrøtter (men ikke mer!). Vi hadde kjøpt deilige, dyre lammeribber fra Centra flere dager i forveien. Men så glemte vi å vanne dem ut! Jeg ble varm og kald da vi oppdaget fadesen lørdag formiddag. Vi forsøkte å redde stumpene ved å legge kjøttet i rennende vann, og legge opp til svært sen middag. Men da jeg våknet dagen etter middagsselskapet, var jeg så øm i gommene at jeg trodde jeg hadde fått en nifs tannkjøttsykdom. Inntil jeg kom på hvordan jeg hadde tygget og tygget det seige kjøttet kvelden i forveien...

Da vi inviterte til fårikål tidligere i høst, glemte vi å koke poteter.

I går var det kalkun som sto på menyen da vi hadde invitert til selskap. Det har vi faktisk aldri laget før, men jeg fryktet på ingen måte tilbredningen. Alle snakker jo om hvor enkelt det er å lage kalkun. Vi hadde sogar investert i en festfugl fra Prior, med et gult Turkey for dummies- hefte inni kartongen. Her kunne ingenting gå galt.

Men så ble frøken Smilla syk, og Geir Ove måtte ta henne med til veterinæren. Før han dro, smalt han fuglen i ovnen, og overlot ansvaret for tilbehøret til meg. Jeg skar ingrediensene til waldorfsalaten i bittesmå biter, og renset omhyggelig druene for stener. Jeg lot innvollene stå og putre med løk og laurbærblad i flere timer, for at sausen skulle bli særskilt kraftig og god. Og så desserten, ja: Jeg pisket krem, tinte multer og vendte dem inn i kremen.

Jeg hadde med andre ord hendene fulle, og tiden fløy. Da Geir Ove ringte og sa de var på vei hjem, følte jeg at jeg var ganske godt i rute. Men gud: Hår og sminke! På vei inn på badet med telefonen i hånden, spurte jeg riktignok halvhjertet om jeg skulle foreta meg noe i forhold til fuglen, men han sa jeg kunne vente til han kom. Heldigvis var frøken Smilla på bedringens vei, og jeg gledet meg til å gi henne saftig kalkunkjøtt. Da hun og Geir Ove endelig kom hjem, var jeg i ferd med å tenne stearinlysene, og jeg sang av full hals med til Jussi Björling.

Geir Ove steg inn på kjøkkenet, og smøg på seg grillvottene i en glidende bevegelse. Hvorpå han åpnet ovnen, og bannet stygt. Jeg kom ilende til, og skjønte straks at noe var galt. Fuglen var ikke direkte forkullet, men den så både seig og tørr ut. Lårene sprikte obskønt (vi hadde ikke hatt hyssing til å binde dem sammen med), og den var i det hele tatt i elendig forfatning.

Gjestene ringte på døren idet vi hadde fått skåret ut et stykke av brystet. Kjøttet var så tørt at det nesten selvantente på fjelen, og vi stirret på hverandre i navnløs gru.

---

Det ble imidlertid en riktig hyggelig kveld, med god mat. Etter en snartur i butikken så vi oss i stand til å servere en herlig rett fra Siena, med ruccola, indrefilet og tynne skiver av parmesan.

Den seige fuglen lå riktignok på rist og hånet oss fra kjøkkenbenken, men jeg skjenket vin og forsøkte å fortrenge det hele. Det klarte jeg nesten, og tilbakeslaget kom ikke før jeg fant ingrediensene til de planlagte club sandwichene i kjøleskapet da jeg skulle lage frokost dagen etter. På menyen i dag står røkt lammelår med waldorfsalat. Sistnevnte har vi forøvrig såpass rikelig av, at man må gjerne må ta seg en tur til topps med tom tupperware.

Postet av: Kristiane at Desember 18, 2005 3:44 EM