Det er uvant å være på jobbjakt. Jeg har søkt en del jobber. Ikke så fryktelig mange, men noen. Og jeg har blitt møtt med rungende taushet. For noen av jobbene har søknadsfristen riktignok nettopp gått ut, men et par av dem søkte jeg faktisk i desember. Og jeg har ikke hørt et knyst!
Jeg trodde det var ganske vanlig å gi beskjed også til de som ikke fikk den utlyste stillingen, men det begynner å gå opp for meg at det ikke er slik lenger. Det tok kanskje slutt på 1990-tallet en gang? Ingen grunn til det, i så fall; nå som man stort sett sender søknad per mail, kan det umulig være særlig brysomt å gi beskjed til de forsmådde søkerne.
Hver gang jeg skriver en søknad, har jeg en følelse av at jeg kommer til å få akkurat den jobben. Det er ikke fordi jeg er innbilsk! Jeg vet godt at jeg har små sjanser til å få jobbene jeg søker på, i hvert fall så lenge jeg ikke kommer til intervju. Men jeg blir så oppglødd og begeistret at fantasien løper løpsk. Jeg kan med ett så inderlig godt se for meg hvordan det ville være å jobbe på akkurat dét stedet.
Jeg har det på samme måte når jeg leverer inn en lottokupong. Uten at jeg vil det selv, piskes forventningene voldsomt opp, og jeg ser for meg hvordan tilværelsen som mangemillionær vil bli. Hvor jeg skal bo, hvem som skal få hva, hvor jeg skal reise. Og skal jeg ta sertifikat?
Ny jobb eller lottogevinst. Akkja. Jeg håper på én av delene.
Postet av: Kristiane at Mars 19, 2006 4:51 EMIkke fortvil, slike ting kan ta laaaang tid! Jeg har opplevd å få brev ned beskjed om at stillingen er besatt så lenge etter at jeg hadde søkt at jeg faktisk hadde glemt at jeg noensinne kunne tenke meg den jobben. Jeg har også fått tilbud om jobb to måneder etter å ha vært på intervju, når jeg forlengst har slått fra meg at de kunne tenke seg å ansette meg. Særlig i Staten er saksgangen ekstremt treig. Hang in there!
Postet av: Handbag at Mars 20, 2006 8:56 FMHmmm, kan ikke huske sist jeg ikke fikk beskjed om at stillingen var besatt. Tror ikke dette har gått av moten.
Postet av: Elf at Mars 20, 2006 9:20 FMEg er også jobbsøkande, og eg får heller ikkje beskjed. I beste fall veldig, veldig seint.
Postet av: Maria at Mars 20, 2006 11:00 FMDe siste årene har jeg kun sökt interne stillinger. I det interne stillingsmarkedet virker det som om man kontakter også de som ikke får jobben.
Hvordan det fungerer ute i den store verden, vet jeg faktisk ikke.
(Når jeg tenker etter, har jeg faktisk aldri fått avslag på en jobbsöknad!)
Som sjef hadde jeg ansatt denne damen på flekken ! Makan til underfundig humor og artige observasjoner skal man lete lenge etter !
Postet av: Jacob at Mars 21, 2006 9:59 EMDet er dessverre veldig vanlig. Jeg er stadig i kontakt med jobbsøkere, og de melder om at de svært sjelden får beskjed om at stillingen er besatt.
Postet av: alliene at Mars 22, 2006 8:53 FMSånn er jeg og!!! Lever meg skikkelig inn i hvordan ting skal blinår jeg får jobben jeg har søkt på/ lotto gevinsten jeg tippet på lørdag. Og det værste er at selv om jeg innderst inne vet at det ikke kommer til å skje, så blir jeg litt skuffet alikevel. Godt at det ikke bare er meg:) Du får ha lykke til i jobbsøkingen
Hilsen jobbsøkende dagdrømmer
Postet av: Anette at Mars 22, 2006 11:56 FMJa, det var det med lotto. Eg har det litt på same måten. Eg tippar så og seie aldri, men av og til kjem eg på at det går an når eg går forbi Sandviken Frukt og Spill, og dersom det då tilfeldigvis er laurdag nokre timar før kl 18, tenker eg at eg ikkje kan la vere, i tilfelle det er nettopp denne laurdagen eg skal vinne toppgevinsten (dette er sjølvsagt heilt ulogisk, men sånn tenker eg altså).
Viss eg då ikkje vinn, og det gjer eg jo aldri, blir eg rett og slett fornærma.
Postet av: Maria at Mars 22, 2006 4:01 EMHehe.....kjente meg veldig godt igjen der ja:) Har akkurat en søknad inne. Hun som tok imot søknaden kom i skade for å si at jeg absolutt var kvalifisert for jobben og at det var da veldig positivt at jeg kom og leverte søknaden personlig. Det tok meg nøyaktig ett minutt å møblere det nye kontoret mitt (i mitt eget hode ja;), forestille meg selv i lystig samtale med nye kolleger over lunsj og plukke ut antrekket for første dag i ny og spennende jobb.
Har selfølgelig ikke hørt noen verdens ting, og ganske riktig - i dag var stillingen lyst ut på nytt. Men hva blir vel livet uten drømmer:)
Postet av: silje at Mars 25, 2006 11:17 EMFnis. Husk at hvis du ikke føler at nettopp du skal få nettopp den jobben du nettopp har skrevet søknad til, så er ikke søknaden god nok, du har ikke levd deg inn i jobben og alt er til ingen nytte. Jeg har det også slik, til en slik grad at jeg blir genuint overrasket når jeg ikke blir innkalt til intervju, noe som skjer hele tiden, slik at jeg går rundt med et litt konstant overrasket uttrykk. Jeg tror dessuten at det er derfor jeg ikke tipper. Det ville fullstendig tippe meg av pinnen hver gang jeg ikke vant/vinner.
Så fortsett dagdrømmene - uansett hvilken farge dagene har, så bør de rammes inn av drømmeskyer.
Klem