- Excuse me, are you Michael Jackson?

En ettermiddag satt vi på The Ginger Man, en fantastisk ølbar på 36. gate. Bob Dylan brekte over musikkanlegget, det var høyt under taket, og stedet hadde nesten 70 forskjellige øl på fat - samt 130 til på flaske. Geir Ove studerte menyen med øyne store som tinntallerkener. Jeg sukket av velvære. Kikket på menneskene rundt meg, og leste litt i Rough Guide.

Etter en tur borte ved disken for å bestille en lokal IPA til meg, og en brown ale til seg selv, kom han oppskjørtet tilbake. Han tok meg i armen og hvisket: - Jeg er ikke helt sikker, for jeg så ham bare bakfra, men jeg tror det er Michael Jackson som sitter der borte!

Jeg glippet forvirret med øynene. I et par sekunder så jeg for meg det ødelagte ansiktet og hansken av sølv, og fikk det absolutt ikke til å stemme. Vel var vi i USA, men her, på The Ginger Man? Og gikk han i det hele tatt ut?

Så gikk det opp for meg: Geir Ove snakket selvsagt om ølkjenneren Michael Jackson! Legenden som blant annet har skrevet ølnerdenes bibel, The Great Beers Of Belgium. Han som reiser verden rundt og smaker på øl, skriver artikler og bøker, og holder foredrag om temaet.

Og nå satt han altså her, i den samme baren som oss! Jo mer vi studerte det Jon Bing-aktige bakhodet, jo sikrere ble vi på at det virkelig var den legendariske øleksperten som satt der, i følge med en kvinne. Jeg lot som jeg skulle på toalettet, og beveget meg langsomt forbi paret.

Vel tilbake kunne jeg fortelle Geir Ove at han snakket med britisk aksent, og vi ble helt sikre i vår sak. Ble vi eksalterte! Begeistringen over å sitte i samme bar som øl-kongen, kunne ikke vært større om det var pop-prinsen som satt ved bardisken. - At han heter Michael Jackson er da i grunnen utrolig passende, hveste jeg opphisset. - Han er jo ølmiljøets mest berømte person, ølmiljøets Michael Jackson!

Et stykke ned i IPAen, var jeg fast bestemt på å gå bort for å slå av en prat. Det vil si, først prøvde jeg å overtale Geir Ove til å gjøre det, men han nektet. Han ville ikke uten videre sende meg avgårde heller. - Du vet hva du ikke får lov til å si, advarte han. Jeg visste straks hva han siktet til. Under en ølturné vi var på i Belgia i fjor høst, klarte jeg slett ikke å dy meg, men fortalte gjentatte ganger folk vi traff på bar og i ølforretninger at "my husband is a famous homebrewer in Norway". Dette gjorde min beskjedne mann særdeles brydd. (- Men det er jo sant, innvendte jeg.)

Jeg lovte å ikke nevne Geir Oves bryggeferdigheter, men heller legge vekt på ølinteressen. Tidligere på dagen hadde Geir Ove kjøpt Zymurgy, medlemsbladet til den amerikanske hjemmebryggerforeningen. Dette tok jeg med meg, for å få det signert.

Litt nølende nærmet jeg meg The Bar-Fly's ved disken, før jeg tok mot til meg og stilte meg ved siden av dem. Jeg kremtet, og hørte meg selv si en setning jeg aldri hadde trodd jeg skulle uttale: - Excuse me, are you Michael Jackson? Han snudde seg forbløffet, med håret til alle kanter, og bekreftet dette.

Med røde kinn fortalte jeg ham at i vårt hus er han den mest berømte Michael Jackson, og at vi har alle bøkene hans. Vi fikk en lang og hyggelig prat om øl og barer i Belgia, og jeg kunne kjenne Geir Oves misunnelige blikk i ryggen. Jeg nikket mot ham, og forklarte at mannen min var den virkelig store ølentusiasten i familien, og at min interesse skyldes hans påvirkning. Jeg måtte bite meg i tungen for ikke å skryte vilt av NM-titlene, men klarte å holde meg.

Stolt som en hane vendte jeg tilbake til bordet vårt, med en signert utgave av Zymurgy, samt adressen til en bar med godt ølutvalg i East Village. Vi lo overgivent; dette var stas! Da Michael Jackson med følge etter en stund skulle forlate stedet, stoppet de opp ved bordet vårt for å slå av en prat med den ølinteresserte ektemannen.

Postet av: Kristiane at April 2, 2006 4:59 EM