Mari(huana)kåpen

Jeg har i lang tid lett etter en ytterjakke, uten å finne en jeg i det hele tatt ville vurdere å iføre meg. I helgen traff jeg en jente med den perfekte jakken, og jeg beundret den høylytt. Hun fortalte at den var kjøpt her i Oslo, endatil denne sesongen. Allerede mandag formiddag oppsøkte jeg butikken.

Hemp House ligger nederst i Akersgaten, og ut fra navnet på butikken kommer det vel ikke som noen overraskelse at lokalet oste av røkelse og gamle frikere. Jeg har alltid funnet klær som hyller narkotiske stoffer idiotiske, enten det dreier seg om heklede luer i red, gold and green, artige t-skjorter med Adihash-logo, eller gjenstander som bærer Bob Marleys portrett. Her var det like godt utvalg av slike plagg som i salgsbodene i Christiania.

Jeg kan det slett ikke noe med møllesten om halsen-frikere. Søkende, sarte sjeler som i voksen alder fremdeles har den klassiske Jim-Morrison-i-bar-overkropp-med-intenst-blikk-plakaten hengende i entreen eller på soverommet. Det er ofte selvhøytidelige personer helt uten oppdrift og humoristisk sans som har en hang til slike effekter. Jeg har hatt rikelig anledning til å studere dem, blant annet på Pére Lachaise-kirkegården i Paris, der de flokker seg kjærlighetsfullt om Morrisons grav, og røyker en tjall eller fem.

Jeg blir ikke provosert, snarere litt oppgitt over mennesker som prøver å være kule ved å åpenlyst lefle med forbudte stoffer. Samtidig ble jeg litt lattermild, og det var med et matt smil om munnen jeg beveget meg gjennom butikken mens patchouli-duften rev meg i nesen.

Men alt var glemt da jeg oppdaget jakken min på et stativ, attpåtil med en plakat som opplyste om at den var nedsatt til halv pris! Pelsfôret var akkurat like innbydende og bløtt som jeg husket, og den fantes i flere farver. Også i militærgrønn, den aller fineste. Jakken satt som et skudd, og jeg nølte ikke et øyeblikk. Den måtte bli min!

Da jeg kom hjem om ettermiddagen, spradet jeg først rundt med den i flere timer. Siden tok jeg den av meg og studerte den nøye. Sannelig var der ikke en hemmelig innerlomme i tillegg til de vanlige. Glidelåsen, som var i samme farve som pelsfôret, var nesten helt umulig å oppdage. Og jeg kunne kjenne at det lå noe i den!

Det det viste seg å være et lite, vokset kort, der det sto: Congratulations! You have found the secret pocket! Hurra! Videre ble det opplyst om at dersom jeg likte materialet den lille lommen var fôret med, burde jeg sjekke ut en nettside som tilbyr skjorter laget i samme stoff. Det kommer vel ikke som noen overraskelse at det dreier seg om et grovt bomullsstoff (hamp?), prydet med potblader. Takk, men nei takk.

Alt dette gjorde meg selvsagt ganske nysgjerring, og jeg gikk inn på Hemp Houses' nettsider. Der kan man lese om min nye jakke:

På innsiden av jakken er det 1 stor innerlomme med rullepapirdispenser for King Size papir.

Hallo! Hvor døllt er det, liksom? (Ikke har jeg funnet noen rullepapirdispenser i jakkelommen heller.)

Men jeg er likevel godt fornøyd med marihuana-kåpen, som Geir Ove har døpt den. Selv sverger jeg til hasjisj-jakken, eller hasj-jakken. (Eller kanskje pot-pelsen? Røkejakken? Revepelsen? Kjært barn har mange navn!) Det eneste jeg frykter er at tollere over hele verden er spesielt oppmerksomme på personer iført jakker av dette merket, og at jeg fra nå av kan vente meg uønsket oppmerksomhet og ubehagelige undersøkelser hver gang jeg ankommer en flyplass.

Postet av: Kristiane at April 4, 2006 7:59 FM