Da jeg dyppet Geir Oves tannbørste i do

Jeg er utrolig døll og konservativ på enkelte områder. Selv om jeg vet at det er galt av meg, står dinosaurer som Telenor og Tine mitt hjerte nær. Det er liksom noe betryggende og solid over de gamle statseide selskapene, som har vært der så lenge jeg kan huske (selv om de het Televerket og Fellesmeieriet da jeg var liten).

Jeg synes videre at tannbørster bør være laget av Jordan. Ikke så lenge etter at vi hadde flyttet sammen, kjeftet jeg på Geir Ove fordi han kom hjem med en tannbørste fra Aquafresh. (Det er i grunnen rart han har holdt ut med meg i alle disse årene.) Aquafresh-tannbørsten var vepseaktig gul og sort, og jeg mislikte den intenst. Jeg nevnte det ikke hver gang vi pusset tenner, men ofte nok til at Geir Ove utmerket godt kjente mitt syn på saken.

En gang hadde jeg vært ute og drukket øl etter jobben, og kom hjem litt brisen utpå kvelden. Jeg var lystig og fnisete, og skravlet i vei mens jeg gjorde mitt aftentoalett. Geir Ove trippet bak meg, og ventet på å slippe til ved vasken. Med ett grep jeg den forhatte tannbørsten. Nok en gang uttrykte jeg min hjertens mening om den, før jeg lynraskt dyppet den i toalettskålen.

Jeg kommer aldri til å glemme Geir Oves sjokkerte ansiktsutrykk. Først vantro, deretter så jeg raseriet bygge seg opp. Det siste var litt overraskende; Geir Ove blir sjelden sint. Jeg innså at jeg måtte komme frem med overraskelsen jeg hadde i bakhånd i en viss fart.

Det han ikke visste, var at jeg hadde handlet med meg en ny tannbørste til ham på hjemveien. Og ikke en hvilken som helst tannbørste, men Jordans nye designbørste MultiAction med de ovale formene. Det var ikke lenge siden vi sammen hadde beundret den i butikken, og jeg hadde sammenliknet den med Nidars designprisbelønnede sjokolade Soho. (Som forresten forsvant overraskende fort fra markedet. Formodentlig fordi den var umulig å spise uten å bli klissete på fingrene, siden det harde skallet den var pakket inn i var umulig å brette rundt sjokoladen. Emballasjen kombinert med sjokoladens merkverdige fasong gjorde at jeg strevde fælt med å balansere sjokoladen i åpningen av skallet, og trekke den ut med tennene ettersom jeg spiste. (Jeg hater å bli klissete på fingrene.))

Skremt av Geir Oves mørke øyne, sprang jeg ut i gangen og fisket den splitternye Jordan-børsten opp fra vesken. - Ta-ta! Den er til deg! Men han lot seg ikke straks formilde, slik jeg hadde ventet. Blikket hans sa at han mente jeg ikke var vel bevart, og at han misbilliget oppførselen min. Det var lett å se at han ikke fant spøken like morsom som jeg (med fem øl innabords) gjorde. Jeg på min side syntes han var selvhøytidelig og teit, og for første gang gikk vi surmulende til sengs.

Oppdatering: Det viser seg at Geir Ove husker denne historien bedre enn meg. Det som skjedde før jeg fikk flekket opp den nye tannbørsten, var at den rasende Aquabrush-eieren var snar med å gå til motangrep: Før jeg fikk sukk for meg hadde han dyppet min forholdsvis nye Jordan-børste i toalettet! Vi måtte dermed begge pusse tenner med den nyinnkjøpte designbørsten. Og det på en kveld vi ikke hadde særlig lyst til å dele tannbørste.