Det er agurktid, og jeg burde vite bedre enn å la meg hisse opp av den kulørte dagspresse. Likevel kjente jeg raseriet bruse i blodet da jeg så Dagbladets forside på Helsfyr t-banestasjon i morges. Et ikke-akkurat-A-lag av norske kjendiser (eller hva gir du meg for Anette Sagen, Anne B. Ragde, Gaute Ormåsen og Bent Skammelsrud?) advarer mot å la barn vokse opp i Oslo.
- Jeg kunne ikke tenke meg å oppdra ungene mine midt på Majorstua, sier Sagen. Greit nok det, men vet ikke Sagen at Oslo er langt mer enn trafikerte sentrumsgater? Jeg vokste opp i Oslo, likevel hadde jeg skogen rett i nærheten, hus og have, og nabolaget fullt av familie og kjente.
Men dersom jeg nå hadde vokst opp i et mer sentrumsnært strøk, ville det nok blitt folk av meg likevel. Jeg har for eksempel to prakteksemplarer av noen fettere som har bodd på Torshov i hele sitt liv. De aller fleste ser tilbake på sin egen barndom som den beste, uansett hvor de har bodd. Da det alltid var sol om sommeren og sne om vinteren, og lykken var pannekaker til middag. Vi har alle våre jordbærsteder, enten vi har vokst opp på Tøyen eller i Vikebukt.
Så hvorfor denne trangen til å fortelle andre hvor de bør oppdra sine barn? Ikke minst er det frekt i forhold til alle de barna som faktisk vokser opp i Oslo. Når jeg er på Vestlandet blir jeg ofte konfrontert med slike holdninger. Jeg elsker å være der, og er alltid full av oppriktige lovord om landsdelen når jeg snakker med vestlendinger. At jeg selv ikke kunne tenke meg å bo der (permanent), eller å oppdra barna mine der, ser jeg faktisk ingen grunn til å flagge opp i ansiktet på de fastboende.
Mens de på sin side ikke tar fem øre for å snakke om hvilken fæl by Oslo er, og at det nærmest er barnemishandling å la barn vokse opp der. Og det er en nokså uhøflig ting å si til en person som har vokst opp i Oslo.
Tande-P, som selv vokste opp på Frøya, skjønner ikke at folk oppdrar barn i Oslo, skriver Dagbladet. - Det er ti ganger vanskeligere å vokse opp i en by en på bygda, sier han. Men hvordan vet han det, når han bare har prøvd det ene? Og for å avslutningsvis være litt usaklig tilbake: Bygdene i Trøndelag? Der 11-12-åringer drikker seg fulle på hjemmebrent? Det høres ikke ut som noe eldorado for barn, spør du meg.
Postet av: Kristiane at Juli 5, 2006 10:05 FMVi har diskutert dette i dag, og eg har fnist en god del av følgende gullkorn fra Bent Skammelsrud:
"På små steder er det gjerne mindre å ta seg til, og da har man bedre tid til å gjøre det man vil."
Men søta, vil du egentlig ha desse tullemenneskene som naboer? :)
Postet av: kristin at Juli 5, 2006 1:08 EMJeg er selvsagt (skulle vel bare mangle) HELT enig med deg! Jeg blir til stadighet forundret og fornærmet over at bygdefolk alltid skal påpeke hvor fryktelig det må være å vokse opp i Oslo. Når vi er på landet skal alle, til enhver tid, påpeke at det må være deilig for barna å oppholde seg der, i frisk luft. Jeg passer selvsagt på å påpeke at hjemme i Groruddalen har vi frisk luft, badevann, skiløyper, flotte lekeplasser og masse lekekamerater rett utenfor døra. Det eneste vi "savner" er enorme mengder klegg og annen ufyse...
Postet av: pia at Juli 5, 2006 1:38 EMJeg leste artikkelen i Dagbladet, og ble skikkelig provosert, jeg! Det er da for pokker ikke nødvendigvis så mye bedre å bo på landet enn å bo i byen, bare fordi det er bygd i stedet for by?! Og hva er dette TandeP påstår, at det automatisk er mindre klasser i bygdene? Sludder, pølsevev og agurksprøyt!
Makan!
Postet av: Hege at Juli 5, 2006 5:24 EMDet bildet av Anette Sagen i db har hun visst tatt selv ser jeg. Man får åpenbart jævlig lange armer av å vokse opp på bygda.
Postet av: ulrik at Juli 5, 2006 7:44 EMHei! Kan ikke dy meg, MÅ kommentere det ovenstående:
Jeg er født og oppvokst i Norges nest største by, og urban på min hals. Men er nå likevel bosatt "på landet". Ser helt tydelig at by og land har hver sine fordeler og ulemper. Høres i grunnen ut som dere "dømmer" i like stor grad som "bygdefolket" dere viser til... "Snart" får vi barn (adopsjon). Våre barns oppvekst vil være like god uansett hvor vi bor - bare vi voksne sørger for at behovene deres tilfredstilles. Eller hur?
Jeg er så uansvarlig at jeg har latt mine barn vokse opp nesten i Tønsberg sentrum. Lille Tønsberg. Også jeg har fått negative kommentarer om å la barn vokse opp i byen. Hallo!
Postet av: Fran at Juli 6, 2006 8:57 FMEinig i at det var ei fullstendig toskete sak. Eg tenkte forresten straks på deg då eg såg oppslaget.
Postet av: Maria at Juli 6, 2006 3:34 EMKanskje litt feil perspektiv, men mine tankar går til dei arme stakkarane som har sommarjobb i tabloidpressa, og vert sette til å skriva møl som dette. Godt mogleg dei tre journalistane er oppvaksne på bygda sjølv, men eg tvilar på dette var deira personlege korstog mot fæle stygge Oslo likevel, for å seia det sånn...
Postet av: -lin at Juli 6, 2006 4:07 EMHva vet du om at 11-12-åringer drikker seg full på hjemmebrent i Trønderlag? Har du noen gang bodd i Trønderlag? Du sitter der og ber Tande P og Anette Sagen ikke uttale seg om ting de ikke vet noe om. Når du ikke vet en dritt selv. Vær så snill å hold kjeften din!
Ingrid: Nå må du ta deg en bolle. Hvis du leser hva jeg har skrevet, ser du at det står: "Og for å avslutningsvis være litt usaklig tilbake: Bygdene i Trøndelag? Der 11-12-åringer drikker seg fulle på hjemmebrent? (...)". Det er et lite sleivspark sånn helt avslutningsvis. En såkalt spøk.
Postet av: Kristiane at Oktober 31, 2006 10:20 EM