Sommerregn

Da jeg nådde det punktet på løpeturen min der jeg er aller lengst hjemmefra (Sarabråten), åpnet himmelen seg, og regnet plasket ned. Det er ikke noe nytt at jeg er forfulgt av loven om alle tings iboende faenskap, men denne gangen lurte jeg Murphy: Luften holdt 20 grader og regnet likeså (slik kjentes det i hvert fall), og det var helt nydelig med en lunken dusj etter å ha spurtet den lange og bratte bakken opp fra Nøklevann.

Fuglesangen forstummet umiddelbart, og alle skogens dufter ble med ett enda mer intense. Jeg vendte ansiktet mot den koksgrå himmelen og kjente at vannet som rant ned gjennom øyenbrynene mine smakte litt salt. Jeg hadde bare på meg en liten shorts og singlet, så klærne ble ikke særlig tunge av vannet heller.

Akkurat idet jeg tenkte - For et skybrudd! og - det må da være sommerens kraftigste hittil, hørte jeg at det buldret. Nei, det var ikke torden (det kom ikke før litt senere), men regnet som tiltok i styrke. Det dundret i bakken, slik at sand og jord fra stien slo opp og pisket meg på leggene. Det var fantastisk.

Det eneste som plaget meg var tanken på om jeg kunne komme til å bli drept av min egen iPod. Så engstelig at jeg slo den av og fortsatte turen uten musikk var jeg dog ikke; i stedet skjulte jeg den så godt jeg kunne i inni hånden.

Først da jeg kom hjem oppdaget jeg at den hvite singleten var blitt gjennomsiktig av regnet. Og for de som nå ser for seg en litt halvsexy wet t-shirt-affære i Østmarka, kan jeg fortelle at det den avdekket var en særdeles gammel og kjip sports-BH (som også er hvit, men som til alt hell ikke blir gjennomsiktig i regn).

Vel. Jeg får trøste meg med at jeg ikke er den eneste som har flashet undertøyet i denne skogen.

Postet av: Kristiane at August 9, 2006 1:40 EM