Er ikke dette gammelt nytt, da? Det engelske begrepet "the chattering classes" er da forlengst blitt forsøkt anvendt også her i landet. Jeg selv flagger så mange av disse markørene at det nærmeste er litt pinlig. Adjø individualitet. Enda godt man er antropolog, så man var klar over hvilken stamme man tilhørte før KF.Tangen påpekte det.

En artig oppsummering, og morsomt å få det tydeliggjort i et maktelitistisk perspektiv.
Dette har vært observert lenge. F.eks. skrev Sissel Benneche Osvold i Dagbladet i 1979 en lengre artikkel med tittelen "SV-generasjonen spiser ikke Øtkers kakefyll", hvor hun påpekte at SV-generasjonen idealer var å fremstå som "arbeidervennlig, progressiv, osv", mens de forvaltet en kulturell kapital utilgjengelig for folk flest, samtidig som de distanserte seg fra dem og deres verdier (jf. tittelen). De samme signalene ble videreført i Nils Fredrik Nielsens bok "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter" (Gyldendal 1984) hvor det bl.a står "Vanlige folk kroer seg i sin Toyota når de suser forbi en havarert Renault 68 i veikanten", som tar det hele nokså på kornet, synes jeg.

Tangen er vel inne på noe ved på hvorfor FrP kan rekruttere såpass bra fra Aps tradisjonelle stemmekveg, når "folk flest" føler seg fremmdgjort i forhold til en elite i Ap og SV som de gjennomskuer ifht det ovennevnte. FrP-eliten (for å kalle den det), snakker og tenker jo som dem.

Marken: Haha, jeg bare _visste_ at du ville komme på banen å påpeke at dette er gammelt nytt. ;) Og jeg har selvsagt hørt om dette før. Men, som Ekte sekstiåtter sier, synes jeg artikkelen er en artig oppsummering, og jeg likte godt eksempelene fra norsk sammfunnsliv.

Ekte sekstiåtter: Jeg har Nils Fredrik Nielsens bok, og har ledd mye av den. Bakerst i boken er det en oversikt over "fullt ut akseptable etternavn". Der finner man faktisk begge mine. Så er jeg da også et ekte sekstiåtterbarn...

Hvem tror du helst Jens Stoltenberg ville hatt hjemme på middag, Yngve Hågensen eller Per-Kristian Foss? Hanna Kvanmo eller Kristin Clemet?

Når det er sagt må jeg si at jeg syns utspillet til Tangen er i overkant spisset, og han undergraver sitt påståtte prosjekt ved overhodet ikke å invitere til debatt om dette. Han har samme formen i alle sine utspill, og ligner i så måte på en av de andre typisk kontrære i norsk offentlighet, nemlig Runar Døving, som også har det med å komme med noen gode poenger i viktige debatter, for så å skyte seg selv i foten ved å trekke det alt for langt. Tangen er til overmål erklært Frp-sympatisør i en verden av venstreradikale akademikere, så det er klart mannen må trives med å være en lett konspirasjonsteoretisk "contrarian".

PS. Alt jeg har skrevet her, kunne man selvfølgelig forutsi at jeg ville skrive, selv uten å være Harald Eia (dvs. ha hovedfag i Bourdieu), men jeg kan jo ikke dy meg. Chattering class, indeed.
PPS. Artikkelen blir for øyeblikket debattert på Underskog, et forum som er blitt beskyldt for å bestå av denne kultureliten, men som KF.Tangen hevder ikke er elitistisk likevel fordi den ikke er eksklusiv nok. Bestem deg da, mann!

Kristiane, basert på CVen din ville jeg tro at du kanskje følte litt smerte på tærne når du leste artikkelen?

Som en som har jobbet MANGE timer gratis for noe jeg brant for (innen media) og vel aldri fikk skikkelig betalt for det, følge jeg at enkelte av kommentarene rundt slikt arbeide var urettferdige - og jeg kan levende forestille meg mange innenfor "kulturlivet" som kan ha følt at deres innsats for det de brenner for blir tråkket ned i gjørma i artikkelen.

Jarle: På ingen måte. Om det er radiojobbingen du sikter til, tenker jeg ikke på den som at jeg "jobber gratis", men at jeg driver med noe jeg liker godt. (At jeg betrakter meg som feminist er selvsagt også en fordel.) Om jeg hadde hatt en trang til å jobbe idealistisk, hadde jeg nok gjort større nytte for meg ved å melde meg for Røde Kors, som leksehjelp eller besøksvenn.

Når jeg finner artikler som den jeg linker til interessant, er det fordi dette er noe som opptar meg. Som det også fremgår av CVen min, har jeg ikke et eneste vekttall. Dette er selvsagt ikke noe å være stolt av, _men heller ingenting å skamme seg over_. Jeg opplever ofte at folk sier til meg (for å trøste?): "- Jammen, Kristiane, du _fremstår_ som en person med akademisk bakgrunn."

Hvorfor det?! Fordi jeg leser bøker? Fordi jeg følger med på hva som skjer i samfunnet? Fordi jeg har en Aalto-vase? De jeg kjenner som ikke har noen utdannelse er like kvikke, kunnskapsrike, beleste og samfunnsorienterte som mine bekjente som er ingeniører, eller har et hovedfag fra Blindern. (Minst, har jeg lyst til å legge til, men jeg vil ikke være like generalisernde og spissformulert som K. F. Tangen.) Jeg tror nemlig ikke jeg er så spesiell. Om noen lar seg overraske over at en sånn som meg ikke har utdannelse, tror jeg heller de skal prøve å se litt forbi sine egne fordommer og gi andre en sjanse. Det kunne tenkes de fant en interessant samtalepartner i en person helt uten vekttall. For eksempel "på gølvet".

Tja, det slo meg bare at det også var sterk kritikk mot Fritt ord, og kommentaren om

"Redaktørene i kvinneradiostasjonen RadiOrakel skryter for eksempel gjerne av at de jobber gratis før de går inn i NRK og Akersgata"

Så spørsmålet er jo naturligvis: Når ser du for deg at du blir redaktør i Akersgata? ;) Har du en 5-års plan her vi burde være klar over?

PS: Jeg er også en halvstudert røver - så jeg har vel ikke poeng nok til å ha noen vekt i diskusjonen :D

Fordi jeg har en Aalto-vase? Fniiiiiiiiiis.