Pappa ønsker seg de første platene til DumDum Boys til jul. Dette er litt spesielt tatt i betraktning at han er godt over 50 år gammel. Men ekstra oppsiktsvekkende er det for oss som delte hus med ham på 1980-tallet. At han ikke var imponert over popmusikken jeg lyttet til den første halvdelen av dette tiåret, tjener kun til hans ære.
Mens jeg fortsatt levde i Ti i skuddet-æraen, kunne han ofte avsløre at låtene jeg digget opprinnelig hadde blitt fremført av andre. Jeg vet ikke hvem som var mest sjokkert da han grep meg med Twisted Sisters Leader Of The Pack strømmende ut av høyttalerne. (Men jeg tror kanskje det var ham, i hvert fall etter at jeg hadde vist ham et fotografi av Dee Snider.) Jeg på min side var lettere rystet over at Kyle Minogues Locomotion var en coverlåt. Men jeg satte også stor pris på pappas kunnskaper, som da han kunne fortelle at faren til Kim Wilde het Marty Wilde, og var mannen bak Teenager In Love.
Siden vendte jeg meg mot eldre og/eller mer alternativ musikk. Interessert var han fortsatt. Han pleide å komme farende inn på rommet mitt. - Hva er dette? Enten svaret var Velvet Underground, De Lillos(!) eller Sex Pistols, avskrev han musikken som punk. Dette var betegnelsen han brukte på musikk han ikke hadde noe forhold til.
Han skar alt over én kam, til min grenseløse ergrelse. Og han likte godt å erte. En av hans favorittvitser på denne tiden var: - Å ja, du skal på Stengte Dører på Blitz? Men hvordan skal du komme inn da? Ha. Ha. Ha.
Men det er klart det må ha vært sårende at jeg for en periode vendte hans musikk ryggen. Dette gjaldt spesielt Dylan og Springsteen, som jeg var flasket opp på. (Jeg kan ikke huske at jeg noen gang hatet Beatles.) Siden vokste jeg opp, og omfavnet begge artistene igjen.
Nok et gledens kapittel i familesagaen ble skrevet for en del år siden, da pappa tilsto at han hadde kjøpt hele back-katalogen til De Lillos. Endelig var det min tur til å utbryte - Hva sa jeg?! og - Men det er jo punk? Noen år senere oppdaget han Jokke. (Vel og merke etter at jeg hadde lirket inn Her kommer vinteren en gang dørsprekken hans sto på gløtt. Den sangen er det bare umulig å ikke like.) Av Jokke tror jeg riktignok han kun har kjøpt Prisen for popen.
Og nå ønsker han seg altså DumDum Boys. Dette hadde jeg aldri trodd i 1989. Jeg rådet ham til å nøye seg med Blodig Alvor, Splitter Pine, Pstereo og Schlägers. Men jeg har mest lyst til å gi ham Wannskrækk, for å sette en støkk i ham igjen.
Postet av: Kristiane at Desember 6, 2006 12:03 FM*humre* "Hvordan skal du komme inn da?" Kunne vært min far.
Postet av: Elf at Desember 6, 2006 1:07 FMAh, Stengte Dører, det var en av mine favoritter! Dessverre har jeg dem bare på vinyl og platespilleren står i kjellerboden et sted..
Postet av: olakis at Desember 6, 2006 10:56 FMNå skal jeg ikke sette i gang med å okke meg over at du tar musikk altfor alvorlig én gang til, Kristiane, men jeg ser at du liker Dylan. Det gjør jeg også. Og det er nettopp Dylan som gjør at jeg reagerer når noen begynner å diskutere musikk som om det gjalt livet. For noen år siden var jeg på byen med en gammel kjenning som hadde anlagt et lidenskapelig forhold til en musikkform så spesiell at jeg ikke skal nevne hvilken i frykt for å identifisere vedkommende. Kvelden bestod i alle fall at hun kryssforhørte meg om hva jeg hørte på av musikk, noe hun ikke lot seg imponere over og jeg fikk kort sagt så øra flagra. Men så trakk jeg fram esset i ermet (trodde jeg) og sa: "Jeg har jo en god del av Bob Dylan da!", mens jeg smilte mitt mest selvsikre smil. Da så hun på meg med en blanding av medlidenhet og oppgitthet og sa: "Det er jo bare kommæsj, jo!". Akk!
Postet av: Rulle Kebab at Desember 6, 2006 11:00 FMEt lite ps: Jeg har stått i platebutikken og sett på den nye CD'en til Odd Nordståga, men hver gang jeg har hatt planer om å kjøpe den tenker jeg: Nå sitter Kristiane og ler i Forden. Jeg kommer A L D R I til å kjøpe den plata
Postet av: Rulle Kebab at Desember 6, 2006 11:02 FMRulle K.: Personen du var ute med høres ut som en temmelig humørløs type. Det er ikke jeg. Jeg vil derfor hevde min rett til å fortsatt mene mye og sterkt om musikk, så lenge det gjøres med et smil og godt humør.
Det gleder meg ellers å høre at du ikke kjøpte Odds siste plate likevel. Det er det nok av andre som har gjort; du skulle sett køen av mennesker som sto i kø da kjernekaren signerte plater på Tveitasenteret (mitt lokale bydelssenter!) i forrige uke.
Postet av: Kristiane at Desember 6, 2006 4:43 EMVedkommende tok definitivt ikke diskusjonen med et smil; i motsetning til deg, Kristiane!
Postet av: Rulle Kebab at Desember 6, 2006 6:46 EM