Lur eller lat?

I ettermiddag dro Ulrik hjem for å hente tingene sine. Han kom tilbake med dress, skjorte og slips (til julaften), og en diger oppvask. En IKEA-pose full av skitne glass og tallerkener. Bestikk. Nå kjører han alt sammen i oppvaskmaskinen, og vil ta det med seg tilbake Dælenenga etter jul, rent og blankt.

Lurt, synes jeg. (Men så har jeg gjort noe liknende selv. Bare at jeg da levde mye mer amish enn Ulrik gjør nå. Da jeg bodde på Vålerenga hadde jeg bare utslagsvask. Jeg måtte vaske opp i en balje. Det var jeg ganske lei av mot slutten, så da jeg skulle flytte inn til Geir Ove var det en stor oppvask med på flyttelasset. Jeg husker hvordan jeg nøt å ta den i en skikkelig oppvaskkum i leiligheten på Torshov.)

(Da vi endelig fikk oppvaskmaskin lovet jeg forresten meg selv å aldri ta den for gitt, men alltid verdsette den høyt og være takknemlig. Og det løftet har jeg holdt. Det skjer ikke at jeg setter i gang en maskin uten å sende en varm tanke et sted jeg ikke har definert for meg selv, med takk for oppvaskmaskinen, og alt den sparer meg for av mas, krangel og gjenvordigheter.)