Fasit

I alle år har jeg vært lei meg for at jeg ikke er er lavmælt, mystisk og grasiøs. Og så viser det seg at jeg faktisk er det! I hvert fall mystisk, eller kanskje heller uforutsigbar. For det er faktisk ingen som har klart å gjette hva som er løgnen av disse fem påstandene.

1. Jeg har drevet med konkurranseturn.
Det stemmer. Jeg var både myk og spretten i yngre dager. Det er synd man tillater seg å forfalle slik.

2. Jeg har aldri kokt poteter.
Det har jeg ikke. Ikke på egenhånd, i hvert fall.

3. Jeg har ikke hjerte til å kaste frøken Smillas værhår når jeg finner dem rundt i huset, så jeg samler dem i en liten, sort fløyelspose.
Jeg registrerer at befolkningen (i hvert fall hvis utvalget som har svart i kommentarfeltet er representativt) deler seg i to når det gjelder hvorvidt det er normalt eller galematias å samle på katteværhår. Jeg vil forresten ikke si jeg samler på dem, det er mer at jeg ikke får meg til å kaste dem. De er så fine. (Beklager, Øystein.) Et spørsmål som melder seg er dessuten: Hadde jeg ikke vært enda mer gal om jeg hadde pønsket ut denne påstanden, men at den ikke hadde rot i virkeligheten? Jeg synes det.

4. Jeg kjøper sko i barneavdelingen.
Nei. Her har vi løgnen. Med størrelse 35-36 har jeg riktignok anledning til å handle sko i barneavdelingen, men det betyr ikke at jeg gjør det. Hvilket voksent menneske vil ha sko med lysende reflekser og Mikke Mus på?

5. En gang rømte jeg hjemmefra til København, og ble etterlyst gjennom Interpol.
Ja. Men det er en lang historie.