Den faste leser vil ha fått med seg at jeg ikke kan noe med kaffebarer. Eller snarere den hypen rundt kaffe vi har sett de siste 5-10 årene. På en dårlig dag kan jeg fortsatt la meg provosere av folk som nyter kaffen sin gatelangs, som var de i New York eller Seattle. Særlig når de gjør det på en utstudert og poserende måte. Eller de som må snakke om det hele tiden, og som brisker seg og kjeder andre med trettende og detaljert kaffekunnskap.
Nå er imidlertid fenomenet såpass etablert her til lands, og så velkjent både her i byen og (sikkert) på Snåsa, at jeg kanskje burde ta meg en bolle og slutte å hisse meg opp. Avisene skriver også betydelig færre artikler om hvor urbane nordmenn har blitt, eksemplifisert med hvor mye vi sitter på kaffebar. Det hjelper. Men kaffebarmotstanden sitter dypt i meg, enda så glad jeg er i kaffe.
Ved St. Olavs Plass ligger det et lite kaffested. Det er det eneste etablissementet i området som er åpent før klokken åtte, og det ligger opplyst og forlokkende i de ellers svært mørke gatene. Stedet heter Blings, hvilket burde tiltale en gammel raddis som meg. Norske navn er jo bra (og amerikaniseringen av samfunnet er kjip). Men jeg synes det har gått litt inflasjon i navn som Bit og Jafs og så videre. Så jeg blir ikke glad, men snarere litt gretten.
Vel innenfor kan jeg heller ikke dy meg. I nesten like stor grad som jeg lar meg begeistre av den lune stemningen, duften av nymalt kaffe og nystekt brød, de praktfulle bakverkene i disken og stablene med nystekt foccacia med leverpostei og chevré og masse annet godt, attpåtil til en rimelig penge - like mye ergrer jeg meg over at de selger Pellegrino og hyllebærsaft i stedet for Farris og brus. Kan det tenkes noe mer idiotisk og show off-aktig enn å føre Pellegrino fremfor Farris? Dobbelt så dyrt, og i hvert fall ikke bedre på smak.
På den annen side begråter jeg til stadighet forflatningen og ensartingen den massive oppblomstringen av 7Eleven og Deli de Luca fører med seg. Samt Coca Colas og Ringnes' markedsmakt. Det er sannelig ikke lett når min aversjon mot det hippe og kule kommer i konflikt med min uvilje mot storkapitalismen.
Disse forvirrede og motstridende tankene forsøkte jeg å sammenfatte i en mail til en kamerat. Til svar fikk jeg:
Vi åpner et kaffeutsalgssted vi kaller "Slafs & Slurp" hvor vi selger svart kaffe, solo, Farris og rundstykker med brun/gul ost - med til nød en liten skive rød paprika på gulosten.
Det er kanskje en tanke. Er det et skikkelig upretensiøst sted - jeg ser straks for meg gode gamle Grei Kafé i Skippergaten - som må til for at en gammel grinebiter ikke skal ta anstøt? Nesten. Men ikke helt.
Postet av: Kristiane at Januar 17, 2007 12:02 FMJeg kommer gjerne på Slafs & Slurp hvis dere ikke maser om å putte alt mulig rart i kaffen min og spiller bra musikk! :)
Postet av: Britt M. at Januar 17, 2007 1:36 FMGod musikk skal jeg love deg det ville blitt, Britt M. :)
Postet av: Kristiane at Januar 17, 2007 10:24 FMSnart kommer sikkert Starbucks til Norge. Da går alle de kaffebarene vi har nå over ende og forflatningen overtar det markedet også. Sådann är kapitalismen.
Postet av: Rulle Kebab at Januar 18, 2007 9:59 FMKom til studenthuset Driv i Tromsø! Me har masse deilig svart & upretensiøs kaffi, me hater folk som kjøper jålekaffi (fordi ingen av oss hugser korleis ein macchiato skal ver) og har ein cafe full av avlagte sofaer, raudekrossen-pleidd og god musikk. Det er den beste cafeen. Ikkje rart alle som jobber på huset nærmast bur her.
Ellers vil eg sei at eg hater kaffibarar, og alle andre Minimalistiske Ikkje Føl At Du Kan Pusta Her-cafear veldig. Eg kjøper av og til to-go-kaffi på slike stader, for eg liker å drikka kaffi på gata (eg bur i Tromsø, eg må halda varmen), men kunne aldri falt meg inn å sitja ned der.
Ikkje-kjedar er dei beste. Det er meir ekte, liksom, dei har ofte ikkje Pellegrino. Eg syns forsåvidt det er greit at dei har det og, for flaskene er veldig fine, og det er bra for estetikken, som visstnok er viktig. Jaudå.
Eg kjem dog ikkje til å gå på Slafs & Slurp. Hvis eg skal eta mat ute vil eg jo ha God og Interessant mat som eg ikkje gidd laga heime.
Det var alt frå foreningen Eg Meiner Ditt & Datt, venleg helsing osv.
Postet av: Mari at Januar 20, 2007 2:16 EMTja, Slafs & Slurp kunne kanskje strekke seg til å selge en baggett med en klatt blåskimmelost med en liten dusk grønt oppå annenhver lørdag, sånn for å tekkes de med forfinede gasstronomiske interesser. Men der går grensa!
Postet av: J.Thomas at Januar 20, 2007 3:16 EMJan Thomas: Den blåskimmelosten får i så fall du ta deg av. Mens jeg styrer musikken.
Mari: Vi er helt på linje når det gjelder Pellegrino-flaskenes estetikk. De er nesten like fine som Orangina-flaskene. Jeg har et gammelt Orangina-reklameskilt i blikk hengende på kjøkkenet. Jeg fant det på et marked i Carcassonne, og det er en av mine kjæreste eiendeler. Jeg kommer selvsagt innom Driv om jeg kommer til Tromsø en gang, selv om jeg må innrømme at jeg er blitt skeptisk til kafeer med sofaer, pledd og studenter på mine gamle dager.
Rulle K.: Starbucks, ja. Døll som jeg er, må jeg innrømme at jeg nøt å starte dagen med kaffe og scones på Starbucks da jeg var i New York. Der var det liksom kjempestats med Starbucks, som jeg ellers kun kjente fra film og TV. Det betyr selvsagt ikke at jeg ønsker kjeden hit til lands.
Postet av: Kristiane at Januar 20, 2007 4:31 EMEg vil opne ein plass som heiter "klatt". Der skal kaffien vere så sterk at han blir servert klattvis.
Postet av: Olaug at Januar 21, 2007 2:09 EMMen San pellegrino _er_ bedre enn farris (og dobbelt så dyr ja). Altfor mye kullsyre i Farris. Rent bortsett fra det, er jålesteder djevelens verk.
(i parentes må det bemerkes at jeg ennå, fem år etter, drømmer meg tilbake til italia-ferie hver gang jeg drikker en flaske San pellegrino (og i italia koster den jo like lite som alt annet flaskevann.)
Postet av: knut at Januar 21, 2007 7:25 EMÅ, eg elsker Orangina. Det minner meg om Paris, sommarferie og alt det der.
Fattar ikkje kordan folk kan ver skeptiske til studentar. Men hvis det er slik at ferdigstuderte synst at studentar er like teite som me synst at folk på _vidaregåande_ er, så trur eg eg får perspektiv på saka.
Postet av: Mari at Januar 21, 2007 10:40 EMOlaug: Knis.
Knut: Bris, da. Det finnes jo så mange varianter nå om dagen, og for enkelhets skyld kaller jeg dem Farris.
Mari: Ikke skeptisk til studenter, men skeptisk til kafeer med sofaer, pledd _og_ studenter.
Postet av: Kristiane at Januar 21, 2007 10:49 EMOg det seier du som har gått på folkehøgskule!? Bill.mrk: rystet.
Postet av: Mari at Januar 22, 2007 1:05 EMJammen Mari, det er 15 år siden jeg gikk på folkehøgskole. Jeg hadde selvsagt ingenting imot kafeer med sofaer, pledd og studenter _da_ (om det hadde vært noen slike i Moelv hadde jeg sikkert hengt mye der). Faktisk var jeg innom den gamle folkehøgskolen min i høst, og ble lettere rystet over at dagens elever (så unge!) trasket rundt i pysj og tøfler midt på dagen, _samtidig_ som de hadde undervisning. Så kom jeg på at akkurat slik subbing bedrev jeg selv mens jeg gikk der. (Ikke at jeg er blitt så elegant med årene, altså. Men jeg har alltid på meg (ola-)bukser ute blant folk, og jeg sitter oppreist på kafé.)
Postet av: Kristiane at Januar 22, 2007 3:16 EMDu ville nok ikke likt meg. Jeg snakker om kaffe hele tiden, blogger jevnlig om ulike kaffebarer i Oslo, og jeg har gått med bukser inne i støvlettene mange ganger. Når det er sagt, er jeg ikke glad i pretensiøse kaffesteder. Det verste er steder med fin interiør og dyre kaffepriser, men kaffe som bare smaker helt greit. Jeg liker (og jeg må snart få blogget om) kaffebarene på Blindern: de serverer relativt billig og virkelig kjempegod kaffe i universitets ganger.
Postet av: Julie at Januar 31, 2007 11:36 EMJulie: Nå er jeg heldigvis ikke slik innrettet at jeg misliker personer med et mer avslappet forhold til kaffebarer enn meg selv. :) Ei heller har jeg noe som helst imot personer som går med buksene inni støvlettene, selv om jeg synes det er stygt.
Postet av: Kristiane at Februar 1, 2007 10:09 FMJeg vil veldig gjerne kunne bestille en Stor dobbel latte med skummet melk, noe a'la en "Venti Non-fat Latte" som de så kjekt kaller det på Starbucks. Jeg kan selvsagt kompansere for dette ved å alltid ha på meg Mariusgenseren min og Trysillua når jeg stikker innom.
Postet av: Kokosbolle at Februar 11, 2007 3:00 FMSøkte på Grei kafé for å finne ut om det virkelig er det stedet hvor Henrik Wergeland i sin tid traff sin kone. Dermed dukket du opp uten at det hjalp meg noe, men derimot kan jeg hjelpe deg. Flott at du er opptatt av språk og navn. Hvis mange nok er det, så kanskje det får en konsekvens. Men er det ikke et paradoks at du selv gleder deg over foccacio med chevré? Her kommer hjelpen: Italiensk rundstykke med geitost.
Skal du skrive italiensk og fransk, bør du i alle fall skrive chèvre.
That's well known that cash can make us free. But how to act when somebody doesn't have cash? The one way only is to receive the business loans and just short term loan.
Postet av: Alexis22Brewer at November 6, 2011 7:40 EM