På spørsmål om jeg liker å gå på ski, svarer jeg alltid at jeg liker å gå langrenn. Kanskje legger jeg til at jeg hater å stå slalåm, og har jeg ekstra god tid forklarer jeg at hatet egentlig bunner i frykt. Jeg er engstelig for skiheisen (i hvert fall sånne t-krok-heiser), og kjemperedd for bratte bakker. Hver gang jeg har stått slalåm, har det endt med at jeg har ligget i et heng og grått. Men jeg liker altså å gå langrenn. Sier jeg.
Da vi var i skogen i sted, og tråkket etter hverandre på den hardtrampede sneen mellom skiløypene, kom jeg til å tenke på at Geir Ove og jeg aldri har gått på ski sammen. Det er snart ti år siden vi traff hverandre, og jeg har heller ikke gått på ski alene eller sammen med noen andre i løpet av denne perioden. Det er med andre ord minst ti år siden jeg hadde ski på bena, antakelig 11-12.
De tre siste årene har vi bodd slik til at det ville være en skam å ikke bruke klisjeen om å kunne spenne på seg skiene rett utenfor stuedøren. Jeg fikk nye ski til jul for kanskje fem år siden, og Geir Ove har tatt med skiene sine fra Valldal. Begge parene står i boden. Jeg har ullstilongs og polvotter. Men jeg går ikke på ski. Så å påstå at jeg liker å gå på ski blir i grunnen litt drøyt. Neste gang noen spør tror jeg heller jeg må svare at jeg ikke hater det.
Hurra! Så er jeg ikke alene (noen nordmenn må da være unntak fra regelen også)!
Postet av: Unni at Januar 28, 2007 9:25 EMUnni: Så bra! Skal vi gå sammen og forsøke å riste av oss skamfølelsen også? Den er ikke veldig påtrengende hos meg nå, men jeg ser for meg at den kommer til å bli det når jeg får barn.
Postet av: Kristiane at Januar 28, 2007 9:26 EMJaaa, det skal du ikke se bort ifra... Og kanskje også når engelskmenn inviterer deg på skihelg i slakke bakker i Vosges og du febrilsk prøver å finne en unnskyldning men ikke klarer det fordi du synes din fireårige datter fortjener å lære å stå på ski... (Foreløpig har jeg en ettåring som unnskyldning, men det kommer en dag...)
Postet av: Unni at Januar 28, 2007 9:28 EMJeg har aldri stått slalåm noen gang. Faktisk har jeg bare vært i en alpinbakke én gang, da jeg prøvde snowboard for fem år siden eller så. Det gikk faktisk overraskende bra. Jeg hadde lest en artikkel om hvordan man står på snowboard på forhånd, hvilket trolig hjalp meg en del.
Postet av: Et aktuarliv at Januar 28, 2007 9:29 EMJeg leser med fryd... Jeg har det på nøyaktig samme måte. Om noen uker skal jeg på et jobbarrangement i Åre, og jeg lurer på om jeg finner ett eneste menneske i selskapet som er like redd for fart, høyder og heng som meg selv. Det betviles, og tanken bekymrer meg.
Det er for øvrig interessant å observere flertallets reaksjon når man proklamerer at man faktisk IKKE liker å gå på ski. Det er vantro, sjokk og noen ganger avsky å lese mellom ansiktslinjene. Hvorfor er det tilsynelatende mindre stuerent/troverdig å ikke like skigåing enn
å ikke like fotball, tro?
Jeg begynte å gå på ski igjen for to år siden, etter at jeg hadde hatt et opphold på 11 år. Og da hadde oppholdet vart i 2-3 år.
Nå elsker jeg det og har heldigvis fått min sønn på snart 7 interessert også.
Forøvrig har jeg aldri stått på slalmo og håper ellers virkelig at dere ikke tråkker i sporet. Debatten om fotgjengere i skiløypene er en gjenganger her i distriktet, hver j..la vinter.
Postet av: Elf at Januar 28, 2007 9:33 EMEtter en skitur i skoleregi way back i de lykkelige tider på barneskolen er bortoverski forbundet med et utenomjordisk slit og ditto pinsler.
Den bergenske vinteren viste seg fra sin verste side, og snøen hadde en konsistens som til forveksling kunne minne om overrørt posepotetstapp* blandet med hvetemel og melis. Mine relativt elendige ferdigheter på smørefronten gjorde ikke saken bedre, og dermed ble mine Åsnes turski** rene snøoppsamlere. Tror ikke jeg overdriver noe særlig hvis jeg sier at det i snitt klabbet 5-10 cm under midten. Man _gikk_ altså bokstavelig talt hele løypen igjennom – oppover som nedover - mens klassekompisene freste forbi på opphavssmurte glassfiberski. En skikkelig skinedtur som for all ettertid har forhindret meg i å ta i affære med slike ”koselige” skiturer. Klassisk.
Slalåmski derimot! Eikedalen*** skriiiiker etter mitt nærvær!
* den som har prøvd potetstapp (altså potetmos) som er kontinuerlig rørt i gjennom hele tilberedningstiden og vel så det vet hva jeg mener. Dere andre; det er verre enn seigt og ekkelt! Styr unna.
** yepp – Åsnes treski, top of the list i en svunnen tid.
*** www.eikedalen.no
I had a desire to start my own business, nevertheless I did not have got enough of cash to do this. Thank heaven my fellow advised to take the home loans. Therefore I took the student loan and realized my dream.
Postet av: WatsonFlora35 at Februar 6, 2012 5:15 FMGood job I love your work is really great, it really helped me in my research.!
Postet av: best research papeer at Oktober 18, 2012 10:05 EM