Min erfaring er at favorittfilmene fra sen barndom eller tidlig tenårene ofte ikke holder seg så godt.

Ta for eksempel "Star Wars". Da jeg var barn, var det noe av det absolutt beste man kunne se, over hodet. Da jeg så en av filmene igjen på filmnatta på Blindern, satt jeg bare og gremmet meg.

Filmen var faktisk bedre enn jeg husket den. :)

Sixteen Candles, The Breakfast Club og Pretty In Pink holder i massevis ennå. Og Molly R. ruler fortsatt ungdomsfilmsjangeren. Hvis jeg tenker godt etter, så mener jeg å huske at hun og jeg egentlig skulle gifte oss. Hadde det ikke vært for...ja, hvem husker sånt? Leste i Empire at hun egentlig var en skikkelig megge privat på den tiden, men hvem vil høre om det?

Hyggelig å se at vi for en gang skyld er på linje i et popkulturelt anliggende, Pegs. Jeg ser nå at alle filmene du nevner nesten er gratis på Play.com, så det er vel i grunnen bare å legge inn en bestilling.

21.45 på en onsdag er det kun House for meg.

Av og til tror jeg at jeg er den eneste i verden som ikke har sett alle disse brat pack-filmene. Enda jeg er i rette aldersgruppa.

Her i huset er det Lost på onsdagskveldene, men jeg fikk med meg slutten av Sixteen Candles. Det var ikke flaut å se den igjen.

Pegs: Ikke glem St. Elmos Fire, selv om Molly ikke spiller i den, så er de andre med.
Elf: Du har mistet mye!

Jeg kan ikke helt se at St. Elmo's Fire befinner seg i klasse med de tre nevnte, Ellen. Den handler litt for mye om de atale jappene som kun finnes i amerikanske filmer. Some Kind of Wonderful ville jeg heller tatt med. Og så kom det en fin kopi på slutten av 90-tallet som heter Can't Hardly Wait. Den fanget opp essensen av Molly-filmene fra 80-tallet, i tillegg til å introdusere halvparten av skuespillerne som er med i Six Feet Under.

Den eneste amerikanske ungdomsfilmen for meg er Heathers. Det gremmer meg fortsatt at jeg først oppdaget denne i voksen alder, da jeg er helt overbevist om at den ville ha gjort en enorm forskjell i fjortistiden min.

Ja det var en tid da alle likte Molly:-)
Hadde ett hyggelig gjensyn med henne for noen år side da jeg satte meg ned for å se en filmatisering av Stephen Kings "The Stand".
4 timer med M.R. i en av hovedrollene:-)

Ifølge det velinformerte Empire Magazine er det to grunner til at Mollys karriere til slutt gikk nedenom og hjem. Den ene er at hun visstnok var ei skikkelig megge å jobbe med. Den andre at hun sa nei til Pretty Woman. Til å leve med begge to, spør du meg. Spesielt det med møkkafilmen Pretty Woman. Jeg tror jeg skylder på det faktum at hun begynte å farge håret svart. Helt uakseptabelt. ZTV viste The Pick Up Artist her om dagen. Det kan meget mulig være den siste bra filmen hun var med i. Og det er snart 20 år siden. Himmel, jeg er gammel!