He-he, her strømmer minnene på. Som selvfornektende vestkantgutt hoppet jeg med de nye converse-skoene i søledammer for å få den rette "slitne" looken, og selvfølgelig; militærjakke og gegen nazis-merke. Tror jeg var "anarko-syndikalist" eller noe annet diffust. I ettertid ser man hvor strømlinjeformet denne "individuelle" og "oppørske" stilen var, vi gikk alle i rute mellom de samme butikkene og kjøpte det samme. (Og når kvelden kom endte vi opp på Blitz, og der var øllen billig , selv om den ikke alltid var kald...)

Tror faktisk det er "lang over vinter". "Lang under vinter" er en stillongs i samme stoffet som "lang over vinter".

ÅÅÅ jeg husker det så godt :o) Jeg ble også friiiiker på vdg, og det var et slit å skaffe seg alt som skulle til he he...

Å lese bloggen din er dagens høydepunkt, og når jeg så deg i dokø på Øya sist sommer syns jeg nesten det var litt uhøflig av meg å ikke hilse på deg...jeg "KJENNER" deg jo tross alt :o)

Hmf, hvorfor nevner du ikke palestinaskjerfet mitt, innkjøpt i Palestina, riktignok ikke av undertegnete, men med en oljeflekk på. Det gamle skjerfet hadde kanskje vært i krig og alt!
Min outfit fra midten av sekstitallet, var arvet duffelcoat og en engelsk fallskjermjeger-beret som din mormor hadde fått av en engelsk soldat ved frigjøringen!!

Nina: Tusen takk. Og du skulle ha hilst i dokøen på Øya! Selv om jeg kanskje hadde blitt litt brydd. En gang traff jeg en kamerat og en masse gamle venner av ham på byen. Jeg stilte meg opp ved enden av langbordet og sa hva jeg het, hvorpå en av dem utbrøt: - Ååå, det er du som har den BLOGGEN. Jeg hadde lyst til å synke gjennom gulvet (ikke minst fordi jeg egentlig synes blogging er skikkelig døllt). Men ellers får jeg stort sett gå i fred. ;)

Mamma: Jeg holdt faktisk på å nevne det palestinaskjerfet! Jeg var mektig stolt av det, fordi ingen andre hadde maken. Det var blant annet litt tykkere enn de man fikk kjøpt på Al Quds eller Youngstorget, og egnet seg derfor like godt til piknik-pledd og duk som til skjerf.

Jeg hadde også et slikt skjerf fra Palestina. Modern kjente en journalist som hadde kjøpt det med seg på en av sine turer. Jeg husker at jeg med det første egentlig ble litt skuffa over at det ikke hadde slike "dusker" som de andre skjerfene hadde,(jeg ville jo ha et "ordentlig" skjerf), men når jeg fikk tenkt meg litt om, så var det jo kjempetøft.
-og så var det veldig varmt :o)
og tøft!
Nevnte jeg tøft?

Innkjøpet av en vid, svart bukse sommeren mellom åttende og niende ga puffet til min friker-metamorfose, og min gamle raddistante fyrte henrykt oppunder ved å donere sitt gamle palestinaskjerf og onkels gamle islender. Islenderen var forøvrig i litt sånn tajt søttitallsmodell, og ettersom jeg på den tiden bare gikk i klær i str XL eller større(!), ble den lagt i hylla, og jeg kjøpte en armygenser som var minst tre nummer for stor istedet. Nå var jeg aldri helt ortodoks friker, og brøt kleskodeksen ved blant annet å stille på skolen i turban(?!)i niendeklasse.

Forøvrig gikk det mye i noen litt sånn orientalske posebukser fra Piraten i Akersgata. Hun gamle damen som jobbet der minnet veldig om Sossen Krohg, er det noen som kan bekrefte eller avkrefte om det var henne?

Jeg la også merke til at det lå palestinaskjerf i en relativt snobbete klesbutikk. Dog må jeg si at jeg ikke ble spesielt opprørt eller provosert av det. Det må bety at jeg har blitt voksen, tror jeg.

Noe som derimot provoserte meg en del, var da jeg kikket på noen slips silkelommetørklær hos Tiger, og så at de 500. Come on, det er jo bare snakk om et tøystykke som er sydd i kantene. Jeg er fristet til å dra en klisje om at folk vil bedras.

(Apropos et tidligere innlegg: Jeg må innrømme at jeg er en Feathery Stroker.)

Hm, i det forrige innlegget skulle det stått:

[...] Noe som derimot provoserte meg en del, var da jeg kikket på noen silkelommetørklær hos Tiger, og så at de kostet 500. [...]

Marken: Jeg hadde også sånne florlette posebukser fra Piraten. Med to knapper ved ankelen! Søs og jeg hadde i hvert vårt mønster, og byttelånte flittig. Dog kan jeg ikke huske noen Sossen Krohg-aktig figur fra butikken.

Aktuaren: Om det at man ikke lenger lar seg opprøre/provosere/engasjere av slike bagateller betyr at man har "blitt voksen" - vel, så tar jeg gjerne en strafferunde eller to til som ungdom. Kanskje er det denne ungdommeligheten som gjør at jeg aldri har sjekket prisen på silkelommetørklær hos Tiger Of Sweden. Helt greit det også.

Marken: Jeg mener å huske at hun som drev Piraten het Lillian Krohg og hun liknet veldig på Sossen faktisk. Men jeg lurer på om hun var en tidligere kone av Guy Krohg. Men sikker er jeg ikke.

Det var Sossen Krohg (gift med Guy) som drev Piraten! Jeg husker at vi syntes hun var så gammel, rar og jålete med det lange, blekete håret. Nå syns jeg at hun virker veldig ungdommelig for alderen, men jeg er blitt gammal...

Vet du at denne posten ble sitert i Radioselskapet på P2 i går? Det var uendelig morsomt å kjenne igjen teksten da den ble opplest av Nina Stensrud Martin, jeg sa høyt i bilen, til ungene mine, "det er jo Kristiane"!

Så viste det seg at det nok var noen andre som hadde gjort researchen, for du ble senere omtalt av NSM som den unge bloggende herremannen (eller noe lignende).. Morsomt var det lell!

Alliene: Min mor tipset meg også om dette, og nå har jeg hørt det på nettradio! Artig.

Ikke fullt så artig at jeg ble omtalt som en ung mann som var frustrert over at symbolverdien i palestinaskjerfet mitt var ødelagt. Det var vel ikke akkurat dét jeg skrev. Men pytt! Innledningsvis ble det forresten hevdet at sitatet var hentet fra "et radikalt nettsted for ungdom"(!).

It is understandable that cash makes people free. But how to act if one doesn't have money? The only one way is to receive the mortgage loans or just auto loan.