April 9, 2007

Instant gråteanfall

Jeg hadde ikke fått med meg at Brødrene Løvehjerte har gått på NRK 1 i påsken. Da jeg et par minutter for tidlig slo på fjernsynet for å se Dagsrevyen, fikk jeg med meg den aller siste replikken: - Å, Nangilima! Ja, Jonatan, ja, jag ser ljuset! Jag ser ljuset!

Før hjernen egentlig registrerte hva det var jeg så, kjente jeg tårene sile nedover kinnene. Like raskt var det over igjen, og jeg så Dagsrevyen med kjølig distanse.

Postet av: Kristiane at April 9, 2007 7:25 EM
Kommentar

Presis det samme skjedde meg! Førøvrig hørte jeg, i reprise, et intervju med Astrid Lindgren på P2 i påsken. Hun snakket bl a om Brødrene Løvehjerte og jeg gråt både vel og lenge.

Postet av: Klara klok at April 10, 2007 1:17 EM

Gråt eller ikke, Brødrene Løvehjerte har gått ut på dato for lengst. Fryktelige 70-tallsfrisyrer, elendig action og tvilsom moral er alt den har å by dagens publikum på. I tillegg til å være så kjedelig at den ikke engang gikk an og le skikkelig av.

Postet av: pegs at April 10, 2007 11:31 EM

Pegs: Haha, da jeg hadde grått fra meg tenkte jeg på hvordan scenene med Katla må ha fremstått i dag. - Det er bare filmtriks, sa vi skremt til hverandre da jeg var liten - men den gamle dragen kan umulig ha sett særlig livaktig ut for dagens barn.

70-tallsfrisyrer er bedre enn 80- og 90-tallsfrisyrer, i hvert fall. Sånn sett er det heldig at serien ble spilt inn på 70-tallet. For en stund siden så jeg hele 80-tallsserien Nord og Sør på DVD (det er en lang historie), og du verden som den er influert av tiåret den er spilt inn i. Jeg, som ellers elsker kostymedramaer med store kjoler, måtte bare le av den harry 80-tallsstilen til alle filmens southern belles.

Men du, moralen i Brødrene Løvehjerte er vel ikke tvilsom, vel? Vel er det lenge siden jeg har lest boken, men jeg føler meg trygg på at historien fortsatt holder mål. Som alle andre av Lindgrens bøker (og i motsetning til en del av vår hjemmelige Anne Cath. Vestlys bøker, som bare virker lattervekkende i dag).

Postet av: Kristiane at April 11, 2007 8:04 FM

Å lære barn at det bare er og ta livet av seg hvis de mistrives her i verden, finner jeg en smule tvilsomt. Og hvis du hadde sett igjen sveisen til Jonatan, så hadde du nok foretrukket Swayzes hockeysveis.

Postet av: pegs at April 11, 2007 9:43 FM

Hæ, Pegs, du kan ikke ha oppfattet storyen?

Postet av: Klara knurr at April 11, 2007 3:20 EM

Når det mates inn med teskje at det finnes en finere verden etter døden, og så en finere etter den igjen hvis man dør der, så er det rom for misforståelser, hva? Vedder på at når de dør i Nangilima, så kommer de til Nagasaki eller Narnia, eller noe sånt.

Postet av: pegs at April 11, 2007 8:35 EM

Liten trykkfeil der; IKKE rom for misforståelser, skulle det stå.

Postet av: pegs at April 11, 2007 8:36 EM

åh.. nå fikk jeg frysninger.. ejg og gutten min på tre år så flere episoder i påsken, dessverre ikke alle, men jeg og gråt under sluttsetningen... tenk at denne historien kan klare å fengsle en 3-åring da! :)

Postet av: Helene at April 11, 2007 11:10 EM
Post kommentar









Husk meg?





Gjenta sikkerhetskode (bruk eventuelt nøkkelordet):