Til å være såpass opptatt av musikk, er jeg veldig lite opptatt av lyd. Jeg hører ikke forskjell på "bra lyd" og "dårlig lyd", like lite som jeg legger merke til "bra bilde" og "dårlig bilde" på en fjernsynsskjerm. I min bekjentskapskrets er det flere som fortsatte å kjøpe vinyl til siste slutt. - Det er så upersonlig lyd på CD-plater, mjæret de i vei, og fortsatte å kjøpe LP-plater omtrent til vi stirret det nye tusenåret i hvitøyet. Jeg har såklart tenkt at de er litt gale, men siden jeg vet at jeg selv er ekstrem i motsatt retning, har jeg ikke følt at det har vært på sin plass å erte dem noe særlig for dette.
- De får bare drive på, har jeg tenkt. Det står jo dessuten respekt av å ha en solid samling vinyl. Selv har jeg en diger eske full av kassetter - kan man tenke seg noe mer ubrukelig? Det er selvsagt herlig nostalgi å bla gjennom dem, noe jeg gjør hver gang jeg flytter, men noen særlig nytte har jeg ikke av dem i 2007. Jeg husker at jeg tidlig på 1980-tallet ofte byttet vinylplater jeg fikk til bursdagen i kassetter, slik at jeg kunne høre på dem i walkman. Siden kjøpte pappa CD-spiller på et ganske tidlig tidspunkt. (Jeg kan huske en venninne som fnøs, og sa at dét formatet var nok ikke kommet for å bli. (Vel tyve år senere er det ting som tyder på at hun før eller siden vil få rett i det.))
Min forkjærlighet for kassetter, samt tidlige overgang til CD-formatet, gjør at min vinylsamling ikke består av mer enn 40-50 plater. De fleste av dem har jeg senere skaffet meg på CD, og jeg lever fint med lyden.
Det som er verre er at i tillegg til å ikke skjelne mellom god og dårlig lyd, hører jeg i liten grad forskjell på instrumenter. Det hender jeg koketterer med at jeg ikke hører forskjell på gitar og trompet, og folk ler. Det de ikke vet er at dette er skummelt nær sannheten. Jeg må konsentrere meg hardt for å fange opp hvilket instrument som blir spilt, og jeg tar ofte feil. Ulrik og jeg har en eldgammel vits som stammer fra vi bodde hjemme, og pleide å høre på musikk i kjellerstuen etter skoletid. Den består i at jeg mimer for eksempel saksofonbevegelser til det som alle (selv jeg) kan høre er piano. Fuzz-, slide-, og elektrisk gitar. Herregud, jeg vet ikke hva det er engang, langt mindre kan jeg peke på forskjellen.
Så det er ikke til å undres over at jeg blir fjern i blikket når folk begynner å snakke om lydbilde. Jeg har alltid lukket ørene for denslags prat, men for ikke lenge siden var dette igjen tema da jeg var sammen med noen kompiser. Jeg prøvde å kvele snakket i fødselen ved å kalle dem pretensiøse, men det nyttet ikke. Ettersom jeg vet jeg er på tynn is her, bestemte jeg meg for å legge alle kort på bordet. Jeg fortalte i korte trekk om hvordan det er med meg og lyd, og ba dem forklare hva lydbilde egentlig er. Og det ble forsøkt.
Temaet ble bragt på bane under en diskusjon om De Fire Store. Det var endatil den klassiske "rangér De Fire Store"-diskusjonen. (Hvor patetisk og forutsigbar kan man bli, egentlig? Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg fortsatt har moro av dette.) Jeg skrek opp som en skåldet katt over at de andre plasserte Raga høyere enn DumDum (selv om nesten alle gutter jeg kjenner faktisk gjør det). Og dermed kom dette ordet opp igjen. Lydbilde. - Du hører vel at det er en kjempestor forskjell i lydbildet på tidlig DumDum og tidlig Raga? Eh, nei. Velvillig innstilt som jeg var den kvelden, lot jeg dem drive på. Og jeg prøvde virkelig å begripe hva de mente. Eksempler ble dratt frem, men jeg forble like uopplyst. Dette har siden vært en spøk oss i mellom, og jeg mistenker at de innerst inne tror jeg bare er trassig.
Men nå har jeg hatt et gjennombrudd! Og det helt på egenhånd. For noen dager siden bestilte jeg en gammel Nena-CD (som jeg for øvrig har på kassett i boden), og den kom i posten i går. Den heter 99 Luftballons, uvisst av hvilken grunn, da det er en plate for markedet utenom Tyskland. (Hiten som gjorde det skarpt utenfor Tysklands grenser het som kjent 99 Red Balloons, og var i engelsk språkdrakt.) De siste årene har jeg kun hørt Nena på tysk, men på denne platen er de første fem låtene engelske versjoner. Jeg satte platen i spilleren, og smilte av gjenhøret. Jeg gledet meg allerede til Das Land Der Elefanten, som jeg aldri har klart å finne på nett.
Ingen tvil om at den tyske versjonen av 99 Red Balloons er best, var min første tanke. Men det var først da en annen favoritt, ? (Fragezeichen), tonet ut, at det slo meg. Jeg spisset ører. De engelske versjonene låt da annerledes enn de tyske? (Altså mer enn bare språket.) De låt spinklere, liksom, og mer utpreget 80-talls. Jeg hoppet mellom de tyske og de engelske sangene, og ble raskt sikker i min sak. Og så stivnet jeg med ett til. Kunne det være dette som var lydbilde? Det måtte det nesten være! - De engelske versjonene av Nenas låter har dårligere lydbilde enn de tyske, hvisket jeg prøvende for meg selv. Joda. Det lød ikke verst. Jeg gledet meg allerede til å omsette min nye og tregt ervervede innsikt ut i praksis.
Postet av: Kristiane at April 12, 2007 9:05 EMDen tyske var visstnok, og kanskje paradoksalt nok, den som ble en hit i USA. Kanskje på grunn av det massivt bedre... lydbildet????
Postet av: Rabbagast at April 12, 2007 11:38 EMBra bra bra! Du gjør meg stolt kvinne! :-)
-Nå kan du spille noen gamle Dumdumlåter og høre hvor "spinkel" lyd de har. Gammel Raga derimot; fortsatt tight og tøft...
Hva var forresten din rangering av de fire store, Kristiane?
Postet av: pegs at April 13, 2007 9:26 FMJan Thomas: :) Dette betyr imidlertid ikke at jeg fra nå av synes det er greit å sitte og nikke - Fett lydbilde, ass mens man hører på musikk.
Pegs:
1) Jokke
2) DumDum
3) De Lillos
4) Raga
Det er ikke lett, og jeg føler på en måte at jeg gjør De Lillos urett her. Jeg har hørt utrolig mye på dem opp gjennom årene. Likevel kan de bare ikke plasseres over Jokke og DumDum. Med Lars Lillos enerverende stemme og en del åpenbare feilskjær gjennom årene, kunne de fort ha tatt fjerdeplassen også, men det føler jeg ville vært urimelig av meg.
Enn du? Nedlater herren seg til å komme med sin rangering?
Jeg vil gjerne prøve:
1. deLillos
998-1000: jokke, raga og dumdum i tilfeldig rekkefølge. Snakker om oppskrytt, hehe. Og som et apropos: Den enhjørning-låta var kanskje fjorårets verste låt, uansett sjanger.
Hilsen Terje (med godt humør) :)
Postet av: Terje at April 13, 2007 11:15 FMTerje: Er du klin gæren?! Jeg er dog enig i et Enhjørning er en enerverende låt, men når jeg snakker om DumDum mener jeg platene til (nød) og med Pstereo. For De Lillos til og med Neste sommer, og Raga til og med Blaff. "Fjorårets verste låt" er uansett en sterk overdrivelse. Hva skal vi si om CC Cowboys' Kom igjen da?
Postet av: Kristiane at April 13, 2007 11:56 FMFor å sitere en amerikansk general; Jeg er ikke sikker på om jeg godtar premissene for spørsmålet.
Snakker vi om "De 4 Store" på grunn av salgstall, at de kom på et tidspunkt da all annen norsk rock var dårlig eller ene og alene at de fikser å synge på norsk?
Men hvis det er reglene;
1. Raga Rockers
2. DumDum Boys
3. Jokke & Valentinerne
4. DeLillos
Det er jo faktisk sant som det blir påpekt her oppe. Tidlig DumDum på plate låter temmelig tamt i forhold til vår tighte og tøffe de var live på den tiden. (Ja, de er vel sikkert tighte og tøffe live enda forresten)
Jeg rangerer i vilden sky:
1. Jokke
2. DumDumBoys
3. Raga
4. DeLillos
Jeg setter Jokke og DumDum omtrent like høyt tror jeg, men er muligens inhabil etter å ha hørt mye på best-of plata til DumDum i bilen i det siste. For de har jo også en del ting som ikke er på best-of plata mener jeg...jeg innbiller meg at Jokke holder et jevnt høyt nivå gjennom det meste av sin katalog mens DumDum kanskje svingte noe mer etterhvert? (Pluss at de første par platene er bra, men allikevel skuffende i forhold til hvor bra de var live)
Raga har jeg aldri egentlig hatt noe kick på, men DeLillos har vært så voldsomt varierende, fra det geniale til det irriterende banale, at de må havne sist her. DeLillos har vel egentlig bare to plater som er klassikermateriale? Okay tre da. Under tvil?
Postet av: Hjorthen at April 13, 2007 2:24 EMJeg er stolt av deg jeg også Kristiane. DumDumBoys høres ut som de spilte i en tom blikkboks. Første Ragaskiva høres like frisk ut i dag som da. Raga har for øvrig kun en skive med dårlig lydbilde, nemlig Varme dager som slettes ikke er en dårlig plate.
1. Jokke
2. Raga
3. DeLillos
4. DumDumBoys
Delillos har alltid vært snill ufarlig pludrepop, underholdende på sin skjeve måte, Jokke var den sjenerte villmannen som startet som forsøksvis "slem" punker, men som ikke hadde det i seg til å holde fanen, så han endte som en (veldig god)The Kinks plagiatør, Kjartan Kristiansens energiske (heroinske)forsøk på å overføre punkens agressive energi til massene endte i en DDE-drakt med "uforståelige" tekster, det er KUN Raga som har holdt rockefoten podagrafri i alle år. Michael Krohns arrogante/kalde/ironiske tekster har selvfølgelig variert STERKT i kvalitet, her er mannen som skrev:
"Pungen min er full av rogn
Nok til å fylle en barnevogn
Men du skal ikke få en dråpe
Du får finne deg en annen tåpe"
Men alltid i fete rockelåter. De har vært forutsigbare i positiv mening, fordi du vet at du får en knall "raga-rock" av de. Av 9 studio plater, er bare EN, "Rock'n roll cirkus", dårlig (Selvom det er dårlig LYDBILDE på "varme dager da...)i forhold til de andre.
Og der kom DDE-referansen igjen. Det er interessant hvordan vår generasjon alltid bruker det bandet som eksempel. Men så er jo også JT en herre med et heller begrenset ordforråd. Men det lar vi ligge nå. Jeg vil heller litt tilbake til spørsmålet om dette virkelig er de fire største, eller om noen andre navn burde plasseres innimellom her? På min liste kommer ihvertfall ikke DeLillos høyt som rockband. Det gjør derimot et band som Mercury Motors. Hvor er deres plass i historien? Og samme hva du sier, Kristiane, den første skiva til CC Cowboys slår lufta ut av flere av disse fires første forsøk.
Postet av: pegs at April 14, 2007 9:23 EMJada Pegs, alle veit du er så flink med ord... for det er det eneste du har, MASSE ord (og endel varm luft)
Vi snakker vel om band som sang på norsk her? I en tid da det meste annet "på norsk" var Olav Stedje o.l.
Oi, oi, oi, the great, white dope strikes back. OK, her er to ord til; Bjølsen Valsemølle! Sine svakheter til tross, så var de langt mer rocka enn DeLillos. Og tekstmessig ofte bedre enn både Raga og Jokke. Hvorfor er ikke de med på lista?
Postet av: pegs at April 15, 2007 8:52 EMFordi Bjølsen stort sett alltid hadde et ræva LYDBILDE. Notorisk kjente for å spille surt live.
Om det skal hete "de 40 store" krever jeg at Villsvin tas med også; Blitz-band med notorisk ræva vokalist, men med flere tekster forfattet av en viss "pegs"...
Nå tenker jeg vi holder oss til de førstnevnte 4 band framover jeg!
Nå nå gutter. Hvis det fortsetter på denne måten er det marsj på rommet uten aftensmat. Jan Thomas har SELVSAGT rett; vi snakker norsk på norsk. Jeg vet dette er lavt og banalt, Pegs, men hvordan skulle en slik liste ellers se ut? Postgirobygget, Trang fødsel, Di derre og Luxus leverpostei?
Postet av: Kristiane at April 16, 2007 7:58 FMJeg må bare fortelle at den siste kommentaren er postet via mobiltelefon, da jeg for tiden er uten nettilgang. Brave new world! Ellers vil jeg gjerne trekke Folque inn i debatten! Men... de har vel ræva lydbilde de òg, min gode Jan Thomas?
Postet av: Kristiane at April 16, 2007 8:03 FMJa, det er interessant å se hvor opptatt den mannen har blitt av "lydbilder". Uten at jeg av den grunn kan se hvorfor han "SELVSAGT" har rett (om vi så hadde tatt de 40 000 største, så hadde ikke Villsvin kommet med). Men OK, jeg skal holde meg til norsk på norsk, siste halvdel av 80-tallet og rock'n roll. Bare synd at med de reglene så faller DeLillos ut. Og mitt spørsmål er da, helt seriøst, hvem skal inn istedet? Merkelappen "de 4 store" baserer seg jo ikke på salgstall. Det hadde jo åpnet for band og artister vi slettes ikke vil høre om. Noen forslag?
Postet av: pegs at April 16, 2007 9:49 FMHe he, legger merke formuleringen om at din vinylsamling ikke består av mer enn 40-50 plater. "Folk flest" eier vel knappast flere cd'er enn 50, men det er klart, det er helt andre parametre vi opplyste opererer med.
Jeg har forøvrig CC Cowboys på vinyl, den med Harry på. Det var en gave, jeg syns den var jævlig allerede da jeg fikk den.
Postet av: marken at April 16, 2007 9:26 EMIkke noe galt med Di Derre vil jeg påstå. Kristianes pasjonerte hat til CC Cowboys er vel også noe uoverveid. Riktignok har jeg alltid har hatt problemer med bandnavnet deres. Hva mente de egentlig med det? Koplet sammen med låta Harry som jeg aldri har likt så fikk de en ganske tung start i mitt liv. Villsvin ble vel aldri noe annet enn en irriterende vorte på ræva til Pegs. Men skal jeg gradere de fire beste i norsk rock på norsk fra seint åtti, og nittitallet (inkludert DeLillos hvis tidlig materiale fortsatt holder koken) blir det vel kanskje noe sånt:
1. Jokke
2. Raga
3. Seigmen
4. DeLillos
marken; De fleste som uttaler seg her har vel nærmere et firesifret enn tosifret antall plater og cd'er i hylla. Uten at det ser ut til å ha gjort oss mye klokere, siden vi fortsatt diskuterer disse detaljene 20 år senere. Seigmen er et godt forslag, Espen.
Postet av: pegs at April 16, 2007 10:38 EMDere ødelegger moroa med PREIK.
1) DumDum Boys
2) Jokke
3) deLillos
4) Raga Rockers
(5)) CC Cowboys
(6)) Di derre
CC Cowboys er første låta på Blå Himlen Blues-albumet til Imperiet, som kom i 1985 tror jeg det var. Regner med at bandnavnet kommer derfra, uten at jeg syns at de noensinne har greid å fylle de skoene.
Kristiane: but of course. Jeg for min del syns det er noe Feathery Strokery over menn som eier mindre enn 500 platetitler...
Postet av: marken at April 17, 2007 8:14 EMOi, jeg tror jeg bare har 498 plater (484 med norsk HC-punk fra 80-tallet, men)...DER kjente jeg ereksjonen visne! Må gå en tur i garasjen og demontere forgasserene på min STOORE motorsykkel - på tid - med bind for øynene. Kjenne porene tettes med motorolje og rive av en negl eller to så blodspruten står mens jeg justerer dysene...aaaaaah
Postet av: J.Thomas at April 18, 2007 12:19 FM1) Pest
2) Kolera
3) Syfilis
3) Spanskesyken
fratho: Du forfordeler Jokke, som du egentlig liker best. Jeg tror det var trønderen i deg som tok kontroll her nå.
Seigmen, CC, Di derre osv. har ikke noe med De Fire Store å gjøre. Og hvorfor ikke? De er ikke bra nok. Ferdig!
Og selvfølgelig snakker vi norsk på norsk. Det er en grunn til at a-ha ikke er nevnt.
Fasit:
1) Jokke (Tidlig og sen. Han ga seg på topp, dog ufrivillig)
2) deLillos, nei jeg mener DumDum, nei faen, deLillos osv.
3) Se over
4) Raga
1. DumDum Boys
2. Jokke
3. Raga
4. DeLillos
www.nopreik.no
1. Raga
2. Raga
3. Raga
4. Jokke, Dumdum. Dildos
Helt ufattelig at det diskuteres de fire store uten at noen nevner STAVANGERENSEMBLET!!!!
Det er jo ikke noen av de nevnte bandene som rekker ensemblet til plekteret engng. Froddyen på vokal med sine myke sanger, ville hyl og råe sceneshow, Anders Bru sin gitar som fikk is til å brenne og ild til å fryse, dem ekstremt gode rytmeseksjonen med Eldøy og Kønigsberg. Tekster som hadde snert og humor. Så, med andre ord: Listen der de fire store skal skrives må bare ha STAVANGERENSEMBLET på toppen.
Hår på dres lekre låter som "Knut" "Foggel i dag" "Radio" og "Foggel i dag"
For ikke å snakke om dobbelt LP`n med K.Bjørnstad, "30 års krigen"
Nå er gutta igang igjen og spiller for fulle hus og ny skive er på trappene.
Postet av: Harry Steen at Juli 19, 2007 11:10 EMHåper det ikke gjør noe at jeg gjenoppliver denne diskusjonen så lenge etter de faktiske forhold. Snublet innom for første gang kun kort tid siden, klarte rett og slett ikke dy meg. Så takk Kristiane for at du åpner døra for oss ukjente som streifer forbi. :)
At *på norsk* er et av premissene er vel vel opplagt, "De fire store" er tross alt en henvisning til Bjørnson, Kielland, Ibsen og Lie.
Grunnen til at nettopp Jokke, DumDum, Rage og DeLillos (og da har jeg rangert de) dras inn i denne sammenhengen, er vel at godeste Hr. Nielsen, en gang på 90-tallet, brukte denne betegnelsen på nevnte band i et intervju med Arbeiderbladet. Uten at det sier noe om lydbilde, salgstall eller hvem som egentlig er best, blir det av den grunn ikke plass til hverken CC Cowboys, Stavangerensemblet eller Di Andre.
Strengt talt hører det vel med til historien at Jokke ikke var den første som lånte dette uttrykket (til rocken) fra norsk litteraturhistorie. Har latt meg fortelle at det opprinnelig ble brukt allerede på 80-tallet, da om fire band som fremdeles har mye æren for at norsk rock i det hele tatt eksiterer...
1. Kjøtt
2. The Aller Værste!
3. De Press
4. The Cut